– Ideen om drager finnes på alle verdens kontinenter

Men hvorfor er det slik?

– De er et slags speilbilde av oss selv, sier zoolog og førstelektor Torfinn Ørmen om dragene.
Publisert

– Jeg har faktisk en dragetatovering.

Ung.forskning.no møter Kristine Schyttelvik på et tatoveringsstudio.

– Favorittspillet mitt som barn hadde også en kinesisk drage. Jeg er bare så fascinert av dem, sier hun.

Det er hun ikke alene om.

– Dragen er verdens mest utbredte fabeldyr. Ideen om drager finnes på alle verdens kontinenter, sier zoolog Torfinn Ørmen.

Hvordan ble det sånn?

Torfinn Ørmen er zoolog og har skrevet bok om drager.

– Noen tror de er ekte

– Fabeldyr er skapninger som ikke finnes, og som aldri har eksistert, forklarer Ørmen.

– Noen tror de er ekte likevel, sier han.

Dragene er kanskje fantasivesener, men de sniker seg inn overalt. I Kina danser folk i dragekostymer på festivaler, og i Norge pryder de gamle stavkirker.

– Vi vet ikke når idéen om dragene dukket opp. Kanskje er den like gammel som menneskeheten selv, forklarer Ørmen.

Han tror at ideen kan stamme fra Afrika, der menneskearten vår oppsto.

– Jeg har faktisk en dragetatovering, sier Kristine Schyttelvik. Her med tatovør Ole Gjerde.

Skremte apekatter

Forfedrene våre levde som klatrende apekatter.

– De måtte passe seg for slanger, ørner og store kattedyr, sier han.

Det kan tenkes at alle disse farene blandet seg sammen.

– Til dragene vi ser for oss i dag, sier han.

I tillegg til farer kan funn i bakken ha gjort noe med drageidéen.

Skjellett-rester

– Det finnes mange beinrester etter store dyr der ute, og det har vi mennesker etter hvert kommet over, sier han.

Skjeletter fra bjørn eller hvaler kan kanskje forveksles med et dragelignende uhyre.

Ørmen tror at ideen om drager må ha oppstått før vi mennesker vandret utover kloden.

– Til og med innfødte på Grønland har fortellinger om dragelignende vesener, sier han.

Og på Grønland har det ikke fantes et eneste stort reptil.

Dragehode på en stavkirke i Norge.

Frykt uten mening

– Det kan tenkes at forestillingen om drager har blitt en del av instinktene våre, sier han.

Jarl Giske er evolusjonsbiolog.

– Det er helt vanlig for mennesker å være redde for reptiler og slanger, sier han.

Frykt har hjulpet mennesker med å overleve gjennom historien. Men noen ganger blir den med videre, selv når faren er borte.

– Noen ganger gir ikke frykten mening. For eksempel når vi er mørkeredde, sier han.

Mørkredsel kunne nok være viktig for folk som bodde ute i skogen eller jungelen. Tenk om en tiger eller bjørn plutselig hoppet fram. 

Det gir ikke så mye mening å være mørkeredd i sitt eget hus. Men det skjer nok likevel.

– Frykten henger igjen i oss, sier Giske.

Men det er ikke alle som ser på drager som noe skummelt.

Treffer vår ville side

– I Kina kan dragene symbolisere lykke og visdom. Her i Norge blir de ofte forbundet med djevelen, forklarer han.

Det er ikke helt uvanlig at ting tolkes forskjellig i ulike deler av verden. Sort er fargen for sorg i Norge, mens i Kina er den hvit.

– Er drager viktige? 

– Ja. De er et slags speilbilde av oss selv, sier Ørmen.

Uansett om dragen er snill eller slem, treffer den de ville sidene i oss, sier han.

– Som ikke kommer fram i dagens veldig tamme samfunn, sier Ørmen.



Powered by Labrador CMS