En romersk samler tok vare på en bit av et utdødd «sjøuhyre»
Forskere har funnet et gamelt eksempel på at folk samlet på fossiler.
Publisert
For 1.800 år siden kan en ryggvirvel fra en fiskeøgle ha kommet til syne på stranden ved østkysten av Kent i England.
Klumpen må ha vært interessant nok til at noen tok den med seg og senere la den i en grop sammen med andre rariteter.
Forskere i England har oppdaget det tidligste kjente eksempelet på at noen samlet inn en fossil av en fiskeøgle med vilje.
Fiskeøgler var store reptiler som levde i havet på samme tid som dinosaurene. De lignet på delfiner og døde ut for rundt 90 millioner år siden.
Funnet i grop
Fiskeøgle-fossilen ble funnet av arkeologer i 2024 i byen Colchester i England, i forbindelse med at det skulle bygges nye hus.
Ryggvirvelen lå i en grop sammen med blant annet potteskår, noen knokler fra pattedyr og en romersk toalett-skje. Slike skjeer ble blant annet brukt til å ta ut parfyme eller salver fra krukker.
Tingene skal ha blitt lagt i gropen i siste halvdel av 100-tallet e.Kr. Da var England styrt av romerne.
Ble funnet ved kysten
Basert på grønnaktig, sandete stein som satt fast på fossilet, kunne forskerne finne ut hvor fossilet kom fra: ved østkysten av Kent.
Slitasjen på ryggvirvelen tyder på at den ble samlet inn fra en strand.
Det er ikke første gang det dukker opp eldgamle fossiler som var samlet inn av romere.
I 2023 ble en ryggvirvel etter en svaneøgle funnet sammen med dyrebein og potteskår fra romertiden i Cambridge.
I 2025 meldte forskere om funn av en trilobitt-fossil i Spania, som antagelig ble brukt som smykke i romertiden.
Hvilken betydning hadde fossiler?
Men hva kan fiskeøgle-fossilet ha betydd for den som tok vare på det?
Forskerne skriver at det er funnet fossiler av små sjødyr, som kråkeboller, svamp og blekkspruter i graver og templer i Storbritannia fra romertiden.
Det kan være tegn på at fossiler ble sett på som interessante eller betydningsfulle.
Sjelden eller rar?
Men det er ingen som vet hvorfor noen samlet på akkurat dette fossilet.
– Dette kan ha hatt sammenheng med datidens myter og folketro. Eller så var virvelen simpelthen en kuriositet, skriver arkeolog Patrick Spencer på e-post til ung.forskning.no.
En kuriositet betyr en ting som rett og slett er sjelden eller rar.
I antikken ble fossiler fra store dyr ofte tolket som rester etter mytiske skapninger, kjemper eller helter, skriver forskerne i studien.
Bein og tenner fra elefantdyr ble gjerne plassert som ofringer ved templer og hellige steder, ifølge en tidligere artikkel på forskning.no, og keiser Augustus skal ha vist frem fossile bein fra «kjemper» og «monstre» i villaen sin på Capri.
Kanskje var det slike forestillinger som gjorde at samleren tok med seg fossilet.
Eller så handlet det om nysgjerrighet og at samleren bare plukket med seg en rar stein fra stranda.
LES OGSÅ
