Nok til å lage minst 500 sverd: – Et nesten utrolig funn
Over ett tonn metall havnet på bunnen av en av Europas største elver. Nå er skatten funnet igjen.
– Et nesten utrolig funn, skriver forskerne i en ny forskningsartikkel i Antiquity.
For kanskje 2.200 år siden sank et frakteskip på ganske grunt vann i elva Donau.
Båten hadde svært verdifull last om bord.
Lasten havnet på elvebunnen. Der var den gjemt og glemt helt fram til 2019, da en gravemaskin gravde her.
Dette er nemlig et industriområde der det graves ut grus i Deinham-området i Østerrike.
Vet lite om det rundt funnet
Ut av gravemaskingrabben datt det mange jernbarrer. Dette er store blokker av jern.
Jernet var altså smeltet om til barrer som smeder kunne bruke til å lage mange forskjellige ting.
Veldig mye av funnkonteksten er borte, det vil si alt som ligger rundt et funn. Dette er veldig viktig for arkeologer. Det kan nemlig si mer om hva denne skatten egentlig var for noe og kanskje hvor den skulle eller hvor den kom fra.
Det er for eksempel ikke funnet rester av båten, men arkeologene vet at dette er gammel elvebunn. Og det er veldig lite sannsynlig at noe så tungt ble fraktet på noen annen måte enn med båt.
Skjønte at det var noe gammelt
Forskerne tror det er mer 1.000 kilo jern. Formen ligner på andre gamle jernbarrer som er funnet tidligere.
Arkeologene mener det er helt utrolig at barrene i industriområdet faktisk ble funnet. Når noen oppdager gammelt, rustent jern i et sånt område, så er det stor sjanse for at det havner på skraphaugen, skriver forskerne.
Men her var det altså noen som så den uvanlige og rare formen på disse jernbarrene og meldte ifra.
En verdifull skatt
Arkeologene kaller funnet en skatt. Dette er ikke gull eller sølv, men jern var veldig nyttig og sannsynligvis veldig verdifullt.
Sverd, som både var statussymbol og våpen, ble smidd av jern. Forskerne anslår at det kunne ha blitt lagd rundt 500 sverd av alt dette jernet.
Eller mer enn 8.000 spiker. Det hadde vært nok til å sette opp en type stort romersk forsvarsverk kalt en Murus Gallicus, som kunne være flere kilometer lang.
Det er mye forskerne ikke vet om dette jernet. De vet ikke hvor det kom fra eller hvor det skulle.
Men de kan si hvor gammelt det er. Det er nemlig små biter karbon i jernet, og forskerne har samlet inn to målinger per barre. Dermed kan de si at jernbarrene er mellom 2.400 og 2000 år gamle.
Kilde:
Trebsche mfl: A sunken ship cargo of 500 bipyramidal bars? Implications for La Tène period iron production and trade along the Danube. https://doi.org/10.15184/aqy.2026.10404