Hvorfor drømmer vi?
SPØR EN FORSKER: Alle mennesker drømmer hver eneste natt. Det må vel ha en naturlig forklaring?
Når vi sovner, er det som om vi faller inn i en egen verden.
Her skjer de rareste ting.
Plutselig er hele rommet ditt fullt av aper. Kanskje blir du jaget av en stor bjørn, og beina løper ikke fort nok.
Alt kan føles helt ekte.
Helt til du våkner og skjønner at det bare var en drøm.
Hvorfor lager hjernen vår slike filmer når vi sover?
Veldig mystisk og merkelig
For å bli litt klokere har vi snakket med professor Johan Frederik Storm. Han er hjerneforsker.
– Folk har lurt på dette i århundrer, sier Storm.
Han er ekspert på hjernen, søvn og våkenhet.
– Det er ingen som vet helt sikkert hvorfor vi drømmer, sier professoren, og legger til:
– Det er veldig mystisk og merkelig at vi drømmer.
Han har likevel noen tanker om hva som skjer når vi lukker øynene for kvelden.
Hjernen lager opplevelser på egen hånd
Kanskje ikke så overraskende er det i hjernen alt skjer.
Når vi er våkne så opplever vi verden gjennom hva vi lukter, smaker, ser, hører og føler. Dette registreres i hjernen.
Når vi sover dypt så dempes inntrykkene fra den ytre verden, men hjernen tar ikke helt fri.
– Det vi tror er at hjernen lager opplevelser på egen hånd, og da virker det akkurat som om det er virkelig i øyeblikket, sier professor Storm.
Men hvorfor gjør hjernen dette hver eneste natt? Og er det nyttig for oss på noen måte?
For å overleve?
En mulig forklaring er at drømmer hjelper oss å overleve, og at dette er grunnen til at vi har utviklet evnen til å drømme.
Det finnes jo noen situasjoner hjernen vår kan ha nytte av å trene på i forkant, slik at vi takler dem på en god måte.
– Det kan for eksempel være en farlig situasjon, der vi skal flykte fra et farlig rovdyr, sier Storm.
Men å overleve som menneske handler også om å bli godt likt av andre.
– Det er også vanlig å drømme om en pinlig situasjon, der vi sier eller gjør noe dumt, sier professoren.
I drømmeland får vi kanskje øvd på disse ubehagelige eller farlige situasjonene i den trygge sengen vår.
For å lære bedre?
En annen lignende forklaring er at vi drømmer for å lære bedre.
– Innholdet i drømmene våre har en del likheter med virkelige ting vi har opplevd, men samtidig er de ofte mer rotete og stemmer ikke helt overens med den virkelige ytre verden, sier professor Storm.
Ifølge denne teorien roter hjernen sammen gamle minner for å lage nye situasjoner som vi ikke har vært borti før.
– Det er for å lære bedre. Hjernen lager nye eksempler basert på de gamle eksemplene vi har vært borti, slik at det blir et mer fullstendig kart over muligheter, forklarer Storm.
Det gjør at vi lettere kan forstå nye situasjoner, ifølge professoren.
– Kanskje blir man mer kreativ og kommer på nye muligheter, siden man ikke har sett det samme før, sier han.
Med andre ord drømmer vi for å lettere takle nye situasjoner, forstå mer av verden og lære bedre.
For å lære mindre?
En eldre og litt mindre populær forklaring er at vi drømmer for å glemme.
Ifølge denne forklaringen så tar vi inn så mye informasjon når vi er våkne at vi er nødt til å kvitte oss med det unyttige mens vi sover. Hjernens reaksjon er å drømme.
– Dette er viktig for å skape balanse i nettverket i hjernen, sier Storm.
Professoren gir et eksempel på hvordan hjernen vil kunne reagere uten drømmesøvnen:
– Etter å ha sett en slange i skogen én gang, så vil kanskje hjernen vår tenke at hver kvist vi ser, er en slange, forklarer Storm.
Han er likevel ikke helt overbevist om at denne teorien er riktig, fordi forklaringen går ut fra at innholdet i drømmene er så usammenhengende at de ikke gir mening for oss.
– Drømmene kan være sammenhengende historier. De er absurde ofte og merkelige, men det er likevel ikke helt kaos, sier han.
– Vi vet ikke helt sikkert
De tre teoriene er mulige forklaringer på hvorfor vi drømmer, men ekspertene vet altså ikke helt sikkert hva som er riktig.
Professor Storm mener at de to første forklaringene om overlevelse og læring kan være riktige på samme tid.
– Det er ikke sikkert at en av teoriene må være feil, sier professoren.
Kanskje finnes det også andre forklaringer som vi enda ikke har tenkt på.
