Bygger mur med 3D-printer og bakterier.
– Spennende, sier norsk forsker
Bitte små bakterier kan jobbe som byggearbeidere. De binder sandkorn sammen til solide materialer.
Arkitekten Karen Antorveza Paez jobber med å finne andre ting vi kan bygge med enn sement. Til det bruker hun knøttsmå, levende bakterier.
Produksjon av sement er en av de største årsakene til utslipp av klimagassen CO2. Det har forskning.no skrevet om tidligere.
Hvis Paez klarer det hun prøver på, kan oppfinnelsen hennes brukes til å lage materialer til bygninger.
– Jeg synes forskningen er spennende, sier biolog Morten Kjos. Han forsker på bakterier og annet mikroskopisk liv ved NMBU.
Lager et lim av mineraler
En av bakteriene Paez bruker heter Sporosarcina pasteuri.
Når bakterien brukes sammen med sand, binder den partiklene sammen. Den lager bitte små krystaller som holder fast i hverandre.
Bruker 3D-printer for å lage strukturer
Teamet til Paez har laget det de kaller et «bio-blekk». Blekket består av en gel som er basert på vann, med blant annet sand og levende bakterier i.
Bio-blekket kan printes ut til ulike ting med en 3D-printer.
Deretter dyppes strukturen i en blanding av uorganisk salt og et kjemisk stoff som heter urea. Da bindes stoffene sammen.
Etter noen dager har materialet blitt hardt. Dette kaller forskerne for biosement. Bakteriene er ikke lenger aktive. De har gjort jobben sin ferdig.
Kjos sier at de fleste av bakteriene vil dø. Han forklarer at denne typen bakterier også kan gå i dvale i mange år.
Produserer et farlig stoff for klimaet
Men når dette materialet bygges, lages stoffet ammonium. Det er et farlig stoff for klimaet.
Paez sier at hvis ikke de finner en løsning på dette, vil det ikke være veldig lurt å begynne å lage bygninger av dette materialet.
Kjos trekker også dette frem som en svakhet ved prosessen.
– Dette vil være en miljøutfordring. I videre arbeid kan det være mulig å optimalisere prosessen ved å finne mer egnede bakterier.
Bakteriene har blitt forsket på tidligere
Tidligere har bakterien blitt brukt i forskning på å gjøre bakken hard og sterk ved å gjøre løs sand til fast stein.
Bakterien er også forsket på i betong som kan reparere seg selv.
– Potensielt kan bakteriene som er i dvale vekkes til live igjen, sier Kjos.
Da kan sprekker i betongen tettes av seg selv ved hjelp av bakteriene.
Det vil ta lang tid før metoden til Paez kan brukes til å lage noe som kan erstatte sement. Materialet ligner mer på murpuss enn på sement så langt, sier hun.
Paez er likevel optimistisk.
– Det store spørsmålet er ikke lenger om biosement fungerer, men heller hvor godt egenskapene dens kan styres, sier hun.
