Denne ugla har begynt å skifte farge, men forskere er uenige om hvorfor
Tårnugla har blitt mer rødbrun og prikkete.
Tårnuglen er en sjelden gjest i Norge, men den er vanlig i store deler av verden.
Denne mellomstore rovfuglen kan være alt fra mørkerød med prikker til kritthvit på magen.
I Sveits ser det nå ut til at tårnuglen har blitt mørkere og mer prikkete.
Forskere som har studert fuglen, mener det ikke er tilfeldig.
De sveitsiske forskerne tror den mørkere fjærdrakten blir vanligere fordi det kan gi ugla noen fordeler.
Vi har snakket med en ekspert for å høre hva han tror.
Han tror det har en annen forklaring.
Annen mat eller stress?
De sveitsiske forskerne lurer på om endringen handler om hva slags mat ugla får tak i.
Forskjellige typer tårnugler får i seg ulik mat, ifølge forskerne. Den mørkere tårnuglen spiser mest markmus, mens de hvite lever mer av skogmus.
Hvis miljøet endrer seg slik at det blir mer markmus, får rødbrune ugler bedre tilgang på mat.
Da kan de leve lenger og få flere unger, slik at den rødbrune fargen blir vanligere.
En annen mulig forklaring er at prikkene skyldes stress, for eksempel knyttet til miljøet. En prikkete fjærdrakt er forbundet med å takle dette bedre.
Professor Michael A. Patten ved Nord universitet mener de sveitsiske forskerne har glemt en viktig detalj.
– Litt overrasket
– I Europa finnes det to typer tårnugler som er veldig vanlige, sier Patten til ung.forskning.no.
Han har forsket på fugler i mange år og er ekspert på hvorfor dyr velger å bo noen steder fremfor andre.
– Jeg er litt overrasket over at forskerne ikke nevnte de to underartene med navn, for de har vært kjent lenge, sier professoren.
Hovedtypen heter Tyto alba alba og har en hvit underside. Den andre underarten, Tyto alba guttata, er mer gulbrun og prikkete.
– En usynlig linje der de to typene møtes
I Sveits og deler av Tyskland går det en slags usynlig linje der de to ugle-typene møtes, forklarer Patten.
De tilhører samme art, men har fått egne navn fordi de stort sett lever i ulike områder og ser forskjellige ut.
Ifølge Patten er det tydelig at den mørkere guttata-uglen begynner å leve på nye steder.
– Kan oppstå blandinger
– Det skjer et skifte fra alba til guttata, sier professoren.
Siden de tilhører samme art, kan de pare seg med hverandre, forteller han. Når de parer seg, kan den mørke og prikkete fjærdrakten bli vanligere.
Det kan også oppstå blandinger.
– Det er ofte umulig å si om en fugl er den hvite alba-typen eller den mørkere guttata-typen med flere prikker, sier Patten.
Patten skulle ønske forskerne nevnte dette i studien.
Men hvorfor ser de sveitsiske forskerne mer til den mørke varianten?
Endring i klima?
– Det kan være klimaendringer som gjør at den mørke guttata-uglen utvider eller forflytter territoriet sitt, sier Patten.
Han forteller at ekspertene ser mer av dette. At grensene for hvor det er tørt og fuktig flytter seg. Da vil også dyrelivet flytte seg.
I Norge har vi sett noe liknende med snømusen, ifølge professoren. Den ene underarten lever lenger nord, og den andre i sør, men de lever også sammen noen steder.
– Vi har sett tegn til at underarten i sør beveger seg nordover, sier professoren.
Også her tror forskere det skyldes klimaendringer.
Bedre beskyttet mot bakterier?
Noen tror at en mørkere fjærdrakt kan være bra for uglen hvis den lever et sted hvor det regner mye.
– Jo mørkere fjærdrakt, desto bedre beskyttet er de mot en bakterie som trenger inn i fjærene og ødelegger dem, forklarer Patten.
– Hvis du lever i et tørt område, trenger du ikke det i like stor grad, fordi bakteriene ikke blomstrer like mye, og du er ikke like utsatt for fare, fortsetter professoren.
Han sier at dette er noe ekspertene tror basert på det de ser i naturen, men de vet det ikke sikkert.
– Usikker på om det gir noen fordel
Professor Patten tror ikke hva slags mus uglene spiser spiller noen rolle for hvordan fjærene deres ser ut, sånn som de sveitsiske forskerne mistenker.
– Ugler er spesielt aktive om natten, så jeg er usikker på om fargen gir dem noen fordel. Dessuten har ikke byttedyrene så godt syn, sier han.
Patten mener man må være forsiktig med å tro at alt i naturen har en funksjon, sånn som farger på fjærdrakten.
Foreløpig vet ingen helt sikkert hvorfor tårnuglene blir mørkere og mer prikkete.
De sveitsiske forskerne planlegger nå flere undersøkelser for å bli litt klokere.
