Dette 1.600 år gamle glasset skapte hodebry for forskere: – For meg er dette magi

Lykurg-begeret har vært et mysterium for eksperter.

To visninger av Lykurg-begeret: grønt sett til venstre og rødt sett til høyre.
Lykurg-begeret med lys fra forsiden til venstre, fra baksiden til høyre.
Publisert

Et vakkert drikkebeger fra romertiden har fått folk til å lure lenge.

Det er ikke bare utsmykningen som gjør det spesielt. 

Begeret ser nemlig helt forskjellig ut ettersom hvor lyset treffer.

Lys fra baksiden får glasset til å se glødende rødt ut. Med lys forfra blir det grønnaktig.

Men hva gjorde romerne for å lage denne effekten? Det har ingen visst. Men nå har forskere forsøkt å gjøre det samme 1.600 år senere.

Lisa Hollands i hvitt forkle står bak en arbeidsbenk i et verksted.
Lisa Hollands tror romerne hadde stusset på hvor lang tid det tok å lage det spesielle glasset.

– Magi

Glasset kalles Lykurg-begeret. Motivet forestiller en konge som er surret inn i drueplanter.

Mange har prøvd å lage en lignende type glass. Det sier forskerne som har laget den nye versjonen.

En av dem er Lisa Hollands. Hun forteller om arbeidet sitt til den engelske avisa The Guardian.

– For meg er dette magi, sier hun.

Men hun og kollegene kunne ikke trylle frem det vellykkede resultatet.

– Hvis romerne kunne se meg eksperimentere, ville de nok ledd og spurt: Hvorfor vet hun ikke hvordan hun skal lage dette?

Forskerne trengte en oppskrift. For hva er egentlig så spesielt med glasset i det romerske begeret?

Om Romerriket og romerne

Romerriket var et mektig rike som vokste ut fra bystaten Roma fra omkring år 500 f.Kr. Riket fantes i mer enn 1.000 år. Store deler av Europa og områdene rundt Middelhavet var deler av Romerriket.

På det meste bodde det mellom 60 og 80 millioner mennesker i Romerriket. De som bodde i Romerriket ble kalt romere.

(Kilde: LNL.no)

Ørsmå partikler

Oppskriften fant forskerne de ved å undersøke det gamle begeret veldig nøye.

Løsningen fant de i glassets bitte små partikler.

Romerne hadde tilsatt sølv og gull i ekstremt små partikler spredd gjennom glasset.

Hollands forklarer:

Det hvite lyset fra sola inneholder mange farger. Det er altså miksen av fargene som får lyset til å se hvitt ut.

Ornert glassrekonstruksjon i grønt og rødt, fotografert fra to vinkler i en monter.
En arkeologiprofessor mener ingen har klart å gjenskape de romerske fargene så godt som dette.

Skinner gjennom eller kastes tilbake

Hvis lyset skinner gjennom glasset, blokkerer gull- og sølvpartiklene for blått og grønt lys. Da kommer bare oransje og rødt seg gjennom.

Når lyset blir reflektert, kaster de samme partiklene lyset tilbake igjen. Da ser du bare grønnfargen.

Etter hvert fant forskerne altså en oppskrift på slikt glass. 

Forskerne så det klart da det varme glasset kjølte seg ned. Ørsmå krystaller av sølv og gull ble dannet. 

Glasset deres kan du se i videoen under. 

Det var da glasset kjølte seg ned fra 1.000 varmegrader at det dannet seg ørsmå krystaller av sølv og gull. 

Slik forklarer de hvordan de fikk til dette i glasset de laget selv.

– Forstår hvor vanskelig det var

Ian Freestone er professor i arkeologi. Han sier at forskerne har klart bedre enn noen andre å gjenskape Lykurg-begeret. 

– Jeg syns dette var spennende. For første gang fikk jeg forståelsen av hvor vanskelig det var å få til disse fargene. 

Det sier han til avisa The Guardian.

Arbeidet kan hjelpe oss å forstå hvordan romerne jobbet, sier han.

Kilder

Lisa Hollands jobber ved University of Sheffield. Universitetet har skrevet om arbeidet hennes i en pressemelding. 

Den britiske avisa The Guardian har også omtalt funnene. 

Powered by Labrador CMS