Derfor tok blomstene over verden
Ekstrem varme for lenge, lenge siden gjorde det smartere å være plante med blomster.
Ny forskning viser at ekstrem varme har vært med på å både utrydde og utvikle nye plantearter gjennom de siste 140 millioner årene.
Forskere har samlet inn informasjon om over 60.000 typer fossiler av pollen og sporer. Den nye studien er publisert i tidsskriftet Nature Plants.
Varmen kan forklare hvordan blomstrende planter ble den største gruppen av planter på landjorda, ifølge den nye forskningen. I dag finnes det rundt 400.000 forskjellige planter med blomster.
For over 140 millioner år siden var det bregner, palmer og forfedrene til dagens gran og furu det fantes aller mest av.
Da det var veldig varmt på jorda var det mange av disse plantene som ble utryddet, men så tok blomstene over.
Kjempevarmt
Den første varme perioden var i det som kalles krittiden. Varmen varte i noen millioner år, mens hele krittiden varte fra omtrent 145 millioner år siden til for 66 millioner år siden.
Dinosaurene hersket og blomstene utviklet seg fort. Forskere tror den første blomsten ble til omtrent på denne tiden. Det var varmt og på nordpolen og sørpolen var det omtrent 17 grader.
Wolfram Michael Kürschner er professor i miljøgeofag ved Universitetet i Oslo. Han forteller at havet kunne være 25–35 grader varmt i tropene. Til og med nær nordpolen og sydpolen kunne havet bli 30 grader.
Det var ikke is på polene som i dag. I stedet vokste det frodige skoger langt mot nord og sør. Det var mye CO₂ i lufta, noe som gjorde at jorda ble varm på grunn av det som kalles drivhuseffekten. Det regnet også mye mange steder.
Etter at en kjempestor meteoritt traff jorda, døde dinosaurene, mange typer reptiler og andre dyr og planter ut.
Den andre varme perioden skjedde etter krittiden. Da var det blomster, insekter og fugler som vi kjenner i dag. Men da det ble ekstra varmt, ble det enda bedre å være blomst, ifølge den nye forskningen.
Men det tok lang tid. Forskerne skriver at det tok kort tid før plantene som ikke tålte varmen døde, men at det tok millioner av år før blomstene tok deres plass i naturen.
– Selv om utdødde arter etter hvert vil bli erstattet av nye, er det få av oss som vil finne oss i å vente i de par millioner årene det tar før de har utviklet seg – særlig siden vi har makt til å hindre tap av arter i dag, hvis vi slutter å slippe ut CO₂ fra forbrenning av fossile brensler, sier professor Chris Mays. Han er en av forskerne bak den nye studien og jobber ved det naturhistoriske museet i Wien.
Dette er blomster gode på
Kürschner forklarer at blomstene tok over ved at de tilpasset seg ulike miljøer.
De tok altså over for mange bartrær og bregner som ikke finnes lenger.
– Blomster gjør det lettere for insekter å spre pollen mellom planter. Frukter blir spist av dyr, som kan spre frøene over store avstander. Slik kan nye planter vokse på flere steder, sier Kürschner til ung.forskning.no.
– Blomsterplantene har utviklet seg sammen med dyr, særlig insekter. Insektene har også hatt nytte av varme og fuktige perioder. De har tilpasset seg etter hvert som nye plantearter har utviklet seg.
Kürschner forklarer at blomsterplanter også er gode til å ta opp vann gjennom røttene sine og sende det ut i bladene. De kan også ha store blader som gjør at de kan fange mer sollys og lage mer næring gjennom fotosyntesen.
– Dermed kan de vokse raskere enn mange andre planter, sier han.
