Steinrøys-asteroiden Bennu kommer ikke fra der forskerne trodde

Et halvt gram støv fra rommet avslører en bit av Bennus hemmelighet.

Romsonden OSIRIS-REx tok mange bilder av Bennu, før den snappet til seg en prøve fra overflata. Her ser du asteroiden fra omtrent 24 kilometers avstand.
Publisert

Bennu er en nesten 500 meter bred haug av støv og skrot som suser rundt i verdensrommet.

Den går i bane om sola, og hvert sjette år kommer den ganske nær jorda. Sist gang var i 2023. Da slo romfartsorganisasjonen NASA til:

De hadde sendt ut en romsonde som var klar til å hente en prøve av materialet på Bennu.

I september 2023 landet en kapsel med prøven på jorda. Det viste seg at sonden hadde skuffet inn over 120 gram svart støv og stein – den største prøven som noen gang er tatt av en asteroide.

Et halvt gram av dette endte opp hos Maria Schönbächler, professor ved det sveitsiske universitetet ETH Zurich. Og nå tror hun og samarbeidspartnerne at de kan si noe om Bennus mystiske opphav.

Mørke steinbiter og sand ligger i en trekantet metallramme med målemarkeringer.
En bit av fangsten fra Bennu. Et halvt gram havnet hos forskerne i Sveits.

Hvor ble Bennu egentlig skapt?

I utgangspunktet trodde forskere nemlig at Bennu kanskje ble dannet i de ytre delene av solsystemet, langt, langt fra sola. Ja, kanskje helt ute i mørket der kometer blir til.

Der samlet asteroiden seg av is og støv, ganske lenge etter at solsystemet ble skapt, antok forskerne.

Men det halve grammet med støv sier noe annet. Materialet ligner verken på objekter fra langt ute eller langt inne i solsystemet.

Midt imellom

Stoffene i prøven tyder på at Bennu ble dannet et sted midt imellom, nemlig på grensa mellom det indre og det ytre solsystemet, mener forskerne.

De tror at fint støv og grus svevde rundt der for 4,5 milliarder år siden, den gangen solsystemet ble til.

I tillegg lå dette området nær den såkalte snølinja. Den gikk litt innenfor kjempeplaneten Jupiter og var den ytre grensa for hvor det var varmt nok til å finne vanndamp.

I områdene utenfor denne linja var det så kaldt at dampen frøs til is. Den ble til et fast stoff som kunne være med på å danne både planeter og mindre klumper.

Hybrid

Akkurat i dette området blandet materiale fra det indre og det ytre solsystemet seg. Vannet som frøs til is, var med på å lime det fine støvet sammen, tror Schönbächler og samarbeidspartnerne.

De mener dette kan forklare hvorfor materialet i Bennu har egenskaper som ikke matcher verken det indre eller det ytre solsystemet.

– Bennu er en hybrid, sier Schönbächler.

Altså en blanding av begge deler. Det samme er asteroiden Ryugu og noen sjeldne meteoritter som er funnet på jorda. De er nå nye puslespillbrikker i det store, store bildet av hvordan verden ble til.

 

Powered by Labrador CMS