Demokratene vant valget i USA: Hva betyr det for fred i verden?
Kan et valg i USA endre kriger i Ukraina, Midtøsten og Iran? Forskere sier svaret er både ja og nei.
Publisert
Valget i USA er over for denne gang.
Selv om det ikke var et presidentvalg, men et såkalt mellomvalg, kan det bety mye for hvordan USA driver politikk fremover.
Også politikk som påvirker folk utenfor USA.
Så hva betyr egentlig valget for fred i verden?
To store partier
Det var partiet Demokratene som kom best ut av det, og Republikanerne som kom dårligst ut.
Dette er de to store partiene i amerikansk politikk. I Norge er det nå folk fra 9 ulike partier på Stortinget, men i USA er det bare to partier, og noen som ikke tilhører noe parti.
Ikke veldig spennende
Selv om veldig mange ble glade for resultatene, også her i Norge, var ikke selve valget særlig spennende.
Det mener Dag Einar Thorsen, forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge.
– Sånn er det med noen valg, sier han til ung.forskning.no.
Det var nemlig mange som mente de visste at Demokratene skulle vinne. Og meningsmålingene var veldig tydelige.
– Selv de som til vanlig er veldig forsiktige med å spå sånne ting, trodde Demokratene skulle vinne, sier Thorsen.
Minoriteter som vant
Det var likevel mye nytt og spennende som skjedde forskjellige steder i USA.
I delstaten Michigan vant politikeren Abdul El-Sayed. Han blir USAs første muslimske senator.
Og Ilhan Omar, som er født i Somalia, ble gjenvalgt som medlem av representantenes hus for Minnesota.
– Dette er folk som stolt representerer minoriteter. For 15 til 20 år siden hadde de ikke sjanse til å bli valgt, sier Thorsen.
I tillegg vinner den latinamerikanske kvinnen Gina Hinojosa guvernørvalget i Texas. Det er første gang noen fra Latin-Amerika blir guvernør der.
Kan få trøbbel
Men hva med krigene ute i den store verden?
– Krigen i Iran har alltid vært veldig tvilsom, sier Thorsen.
Trump gikk nemlig til krig mot Iran uten å spørre Kongressen først. Det står i den amerikanske grunnloven at presidenter må gjøre dette.
Thorsen tror kanskje USAs krigsminister, Pete Hegseth, kan få trøbbel for å ha startet krigen. Særlig nå, siden Demokratene har fått flertall i Kongressen.
– Usikkert hva Trump vil gjøre
Det Kongressen også kan gjøre, er å bestemme mer over hva presidenten skal bruke tid og penger på.
De kan for eksempel si til Trump og folkene hans at hvis denne krigen ikke stopper, vil de ikke få noe av det andre de vil ha.
– Hva Trump vil gjøre i en sånn situasjon, er usikkert, sier Thorsen.
Krigen i Ukraina
Hva som skjer i Ukraina, er også folk veldig opptatte av nå.
I det siste har USA gitt mindre våpen og penger til Ukraina og de har snakket med Russland om å avslutte krigen uten at Ukraina har fått vær med.
Men det er Kongressen som bestemmer hvordan USA skal bruke penger.
De kan derfor være med å bestemme hvor mye penger USA skal bruke på våpen til Ukraina og på amerikanske soldater i Europa.
Hører Trump på Kongressen?
Det er flere ting som er usikkert her.
Det er nemlig ikke alltid president Donald Trump hører på Kongressen, som for eksempel når han startet krigen i Iran.
Og det Demokratene har ikke vært så opptatt av utlandet ved dette valget, sier Marianne Riddervold, som er forsker ved NUPI, i denne saken på forskning.no.
Så hvorfor skal de begynne å bry seg om Ukraina og Europa nå?
– Presidenten som bestemmer
Mange amerikanere har også vært opptatt av konflikten mellom Israel og Palestina når de har stemt ved mellomvalget.
Demokratene er likevel ikke enige seg imellom om hva som er best. Mange mener at Israel har gått for langt og må stoppes, mens noen mener at USA må fortsette å gi Israel penger til våpen slik at de kan forsvare seg mot Palestina og nabolandene sine.
Selv om Demokratene har sagt at de vil føre en strengere politikk mot Israel, er det veldig usikkert hva som vil skje.
For det er jo fremdeles republikaneren Donald Trump som er president i USA i to år til.
– Det er presidenten som bestemmer utenrikspolitikken, men Kongressen som bestemmer over pengene, sier Jørgen Jensehaugen, forsker ved fredsforskningsinstituttet (PRIO).
Derfor mener han at det finnes noen muligheter for at USA endrer politikk.
– Men de store avgjørelsene når det gjelder Israel, Palestina og resten av Midtøsten vil nok ikke bli endret, sier Jensehaugen til ung.forskning.no
