Hvorfor vil Trump egentlig ha Grønland?
– Han tror nok at Grønland er større enn det er, sier forsker.
Publisert
Du har kanskje fått med deg at Donald Trump har lyst på Grønland. Og med det vil han ta noen andres land: Grønland hører til Danmark, men styrer det meste selv.
Men hvorfor vil han ha Grønland?
– Man kan tenke seg at det finnes grunner, sier forsker Benjamin de Carvalho.
– Men de gir veldig lite mening, sier han. De Carvalho er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Har han misforstått?
For det første tror forskeren at Donald Trump kan ha misforstått størrelsen.
– Han tror nok at Grønland er større enn det er, sier de Carvalho.
Det gjelder nok flere av oss også. For ser du på et vanlig verdenskart, ser Grønland og Afrika nesten like store ut. Det stemmer ikke med virkeligheten.
Jordkloden er rund som en ball. Når vi lager kart, må vi late som om den ballen er helt flat. Det er litt som å tømme ballen for luft og presse den flat mot bordet. Det går ikke uten at den blir strukket og klemt.
– Og jo nærmere du kommer polene, altså øverst og nederst på kartet, jo mer blir områdene strukket, sier forskeren.
I denne artikkelen kan du lese og se tydeligere hvor store og små verdens land faktisk er.
Tre grunner
Men det er ikke bare størrelsen som teller for Trump. De Carvalho peker på tre andre mulige grunner til at den amerikanske presidenten vil ha Grønland.
1. Trygghet: Trump mener at Grønland er viktig for USAs sikkerhet. Amerikanske soldater, fly og utstyr er allerede plassert der for å forsvare området hvis det blir krig. Grønland ligger langt nord i Arktis. Dette er et område som andre stormakter som Russland og Kina også følger nøye med på.
2. Viktige metaller og mineraler: – Både du og jeg trenger metaller og mineraler, sa forskeren Steinar Ellefmo til ung.forskning.no.
Grønland har nikkel, kobber, kobolt og litium i bakken. Disse kan brukes til å lage mobiltelefoner, elbiler og annen teknologi. Vi er avhengige av dem – og det gjør de verdifulle. Det kan være fristende for USA.
3. Makt og status: – Trump ønsker å bli sett opp til og virke viktig, sier de Carvalho. Å eie landområder gir makt.
– Ikke gode grunner
– Selv om Trump tenker at dette er gode grunner, stemmer det ikke, sier de Carvalho.
Når det gjelder trygghet, har USA allerede en militærbase på Grønland. Der har de soldater, fly og utstyr.
– Og de kunne hatt mer der hvis de ville i dag, sier forskeren.
USA og Grønland har allerede en forsvarsavtale som gjør at det er lov.
– Men amerikanerne har heller gjort den ene militærbasen sin mindre de siste tjue årene. De mener at den ikke er så nødvendig lenger, sier han.
– Makt og prestisje
Når det gjelder mineraler og metaller til batterier, sier forskeren at amerikanerne trolig hadde fått lov til å hente dem ut uansett.
Grønland har ikke teknologien til å gjøre det alene i dag og ville nok ikke takket nei til hjelp, mener forskeren.
Men uansett: Det er ikke sikkert at mineralene hadde ført til verken batterier eller penger i kassa.
Per Kalvig har forsket på Grønlands mineraler i over 40 år. Han og andre eksperter er usikre på hvor lett det vil være å hente fram mineralene.
– Det er ikke lagt fram solide bevis, sa han til nettavisen E24.
– Da står vi igjen med ønsket om makt og prestisje, sier de Carvalho.
– Ender opp som en mobber
Hvis Trump tar andres landområder fordi han vil være «kongen på haugen», er forskeren klar:
– Han ender opp som en mobber. Og det gir ikke status, sier de Carvalho.
På sikt gir det mest sannsynlig ikke makt heller.
– For Trump og USA vil kunne få et dårlig rykte. Og det kan være skadelig på lang sikt. Det gir færre venner og mindre samarbeid. Det blir veldig mye vanskeligere å få andre til å stole på deg, sier han.
Skal Trump fortsette å få det som han vil da, vil han bli nødt til å tvinge til seg andre ting også.
– Samarbeid vil alltid være smartere
Forskeren Sigurd Hilde har sagt til forskning.no at Trumps ønske om Grønland kanskje gjør han mer populær blant noen folk i USA.
De Carvalho mener at Trump må tenke på resten av verden også.
– Samarbeid vil alltid være smartere enn å true seg til det man vil ha, sier han.
Han påpeker hvordan presidenten skryter av at han er god til å lage avtaler.
– Men hvem vi bli enige med USA om noe hvis det er en fare for at han bare blåser i avtalen etterpå?
Verdens land har en avtale om at det ikke er lov til å ta andres land. Landene skal bestemme fritt over seg selv og ikke bli styrt av andre mot sin vilje, ifølge FN-pakten.
I tillegg har blant annet Norge, USA og Grønland inngått en pakt om å hjelpe hverandre hvis landet blir angrepet. Denne avtalen kalles Atlanterhavspakten.
