5 ting du kanskje ikke visste om tegnspråk
Lurer du på om navnet ditt finnes på tegnspråk eller om noen ord ikke har et tegn? Her får du svaret.
Omtrent 20.000 mennesker snakker norsk tegnspråk i Norge, men på skolen lærer vi ikke så mye om det.
Vi har snakket med Hilde Maria Haualand for å få svar på tegnspråk-spørsmål du kanskje lurer på. Hun er professor ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning ved OsloMet.
1. Tegnspråk er ikke internasjonalt
Haualand sier mange tror at tegnspråk er likt om du kommer fra Norge, USA eller Kina. Det er det ikke.
Det finnes hele 161 ulike tegnspråk. I Norge snakker vi norsk tegnspråk. Det er også ulikt fra svensk og dansk tegnspråk selv om talespråkene våre er ganske like.
I USA snakker de amerikansk tegnspråk, eller ASL. Det er et av de mest utbredte tegnspråkene i verden.
– Noen land har til og med flere tegnspråk, sier Haualand.
2. Det finnes dialekter på norsk tegnspråk
På norsk tegnspråk skiller vi også mellom dialekter. Da finnes det forskjellige tegn for de samme ordene for eksempel på trøndersk og bergensk.
– Tidligere var det flere dialekter i Norge fordi vi hadde døveskole blant annet i Trondheim. Nå er døveskolene rundt om i landet lagt ned og da er det naturlig at dialektene ikke er like utbredt, forklarer Haualand.
3. Alle kan få et personlig tegn for navnet sitt
Ifølge Haualand er det noen navn som har et eget tegn. Det gjelder for eksempel vanlige navn som Maria eller Tore.
Men det er ikke alle navn som har et bestemt tegn. Om navnet ditt ikke har et tegn, må en døv person lage et personlig tegn for deg. Tegnet kan for eksempel være basert på blant annet utseende eller personlige interesser.
Sover du mye kan for eksempel tegnet for ditt navn baseres på tegnet for «søvn».
Selv om du heter det samme som noen andre på talespråk, kan dere ha forskjellige personlige tegn på tegnspråk.
4. Ikke alle norske ord finnes på tegnspråk
Haualand sier også at mange tror at norsk tegnspråk er en slags tegn-versjon av talespråket. Det er det ikke. Norsk tegnspråk er et eget språk.
Derfor finnes det ord på norsk talespråk som ikke har et tegn på tegnspråk. Men det finnes også tegn som ikke har et ord på norsk talespråk. Ikke alt kan oversettes direkte fra talespråk til tegnspråk.
På samme måte har vi ord på norsk som ikke finnes på engelsk, for eksempel «døgn», og ord på engelsk som ikke finnes på norsk, for eksempel «cringe».
Likevel finnes det alltid måter å forklare ordene på. På engelsk ville man kanskje sagt «night and day» eller «24 hours» i stedet for «døgn».
5. Tegnspråk har en annen grammatikk
Grammatikken i norsk tegnspråk er annerledes enn i norsk talespråk.
– Hvis vi skal fortelle noe, begynner vi ofte med å forklare når det skjedde, sier Haualand.
Det er fordi norsk tegnspråk ikke har noen tidsbøying av verb. Du kan forklare tid med ord som «i forrige uke», men tegnet for «går», «gikk» og «gått» er det samme.
– Lang erfaring
Dersom du ikke kan tegnspråk og vil kommunisere med døve, har Haualand noen tips:
– Du kan skrive eller bruke bevegelser, peke og vise med kroppen hva du vil si. Døve har lang erfaring med å prate med hørende som ikke kan tegnspråk. Det er vi eksperter på, så vi får det til, sier hun.
