Freja har epilepsi – hva er det?
– Jeg kan plutselig bli helt fjern, forteller Freja Elbrønd.
Freja Elbrønd skulle bare krysse veien, men plutselig ble hun stående bom stille.
Venninnen hennes tok tak og fikk henne til siden.
Noen minutter etter husket ikke Elbrønd noenting.
Hva hadde skjedd her?
Kortslutning
– Jeg har sykdommen epilepsi, forklarer Elbrønd.
Det er en forstyrrelse i hjernen som gjør at den ikke virker som den skal en liten stund.
Det er som om noen drar ut stikkontakta og det skjer en kortslutning.
– Da kan kroppen reagere med ulike anfall, sier overlege Kari Modalsli Aaberg.
Hvor det skjer i hjernen, påvirker hvordan kroppen reagerer.
– Det er fordi forskjellige deler av hjernen styrer ulike funksjoner i kroppen, sier Aaberg.
Starter det der hjernen styrer bevegelse, kan en få rykninger. En kan også bli stiv og stå bom fast slik som Elbrønd gjorde i veien.
– Starter det i en annen del av hjernen, kan synet, hørselen eller talen endre seg, sier Aaberg.
Går ofte over etter noen minutter
Epilepsianfall starter helt plutselig. Det går nesten alltid over av seg selv i løpet av noen minutter.
Noen kan få epilepsi etter hjerneslag, infeksjon eller andre skader.
Andre blir født med forandringer i hjernen eller forandringer i genene som kan gi epilepsi.
– De fleste som har epilepsi, tar faste medisiner som hindrer at de får anfall, sier Aaberg.
Noen vokser av seg epilepsien,
mens andre trenger medisiner gjennom livet.
– Det er ikke alltid vi finner årsaken til at noen får epilepsi, sier hun.
Men forskerne jobber med saken.
– Med mer og bedre kunnskap kan vi gjøre livet litt enklere for dem som lever med epilepsi, sier Aaberg.
Mister tråden
Freja Elbrønd fikk sitt første epilepsianfall da hun var fem år.
– Kan du merke at du begynner å få det?
– Ja, jeg får en følelse av at jeg mister tråden, sier hun.
Før hun begynte med medisiner, fikk hun krampetrekninger.
– Nå faller jeg mer ut, sier Elbrønd.
Hun kan plutselig befinne seg på kjøkkenet og lure på hvordan hun kom seg dit.
– Plutselig har jeg ikke kontroll på kroppen, stemmen eller
hvor jeg er, sier hun.
Det gjør ikke vondt, men hun blir trøtt og sliten etterpå.
Viktig å vite om epilepsi
Aaberg sier at folk med epilepsi bør si ifra til dem de er mye sammen med. Det er Elbrønd helt enig i.
– De kan få et større sjokk enn deg hvis de ikke vet hva som skjer, sier hun.
Du kan ta e-læringskurset som er laget spesielt for barn og unge, se nederst i saken.
Med redningsvest på jobb
Elbrønd skal bli marinbiolog og vil jobbe med havet.
Nå jobber hun på et akvarium i København.
– Her må jeg sette på meg redningsvest, sier hun.
Tenk om hun får anfall når hun rusler rundt i vannet.
– Hvordan kan menneskene rundt deg hjelpe til?
– Hvis de merker at jeg mister fokus, er det beste å holde meg i armen slik at jeg ikke faller og slår meg, sier hun.
Så må de bare vente til hun kommer til selv igjen.
Det kan alt ta fra et halvt til fire minutter.
Tar det lengre tid, bør de tilkalle hjelp og ringe 113. Ambulansene har epilepsimedisiner klare.
Kan snorkle, men ikke dykke
Medisinene Elbrønd tar, skal gjøre så hun kan leve så vanlig som mulig.
Hun må passe på likevel.
– Jeg kan ikke kjøre bil, og nå tar jeg også en pause fra sykling, sier hun.
Det ville vært morsomt om hun kunne dykke i havet.
– Jeg må nøye meg med snorkling. En ser heldigvis masse spennende i vannkanten også, sier hun.
Her er lenke til e-læringskurset for barn og unge: EpiSnakk - En e-læring om epilepsi for barn
