Plutselig skjer det:

Hårene på armene dine reiser seg, og huden blir nuppete.

Hvorfor får vi egentlig gåsehud?

Ørsmå muskler

– Hvert hår på huden har en liten muskel festet til seg, sier hudforsker og professor Ingeborg M. Bachmann til ung.forskning.no.

Når vi blir kalde, trekker disse musklene seg sammen. 

Da strammer huden seg rundt hårsekken, håret spretter opp – og vi får små nupper.

– Målet var å gi en tettere pels som beskyttet huden bedre mot kulde, sier Bachmann.

Vi mennesker har jo nesten ikke pels lenger... 

Skal vi forstå gåsehud, må vi gå tilbake i tid.

Lodne dyr

Ung.forskning.no hører med to forskere som undersøker hvorfor vi har blitt som vi er.

Kjetil Lysne Voje og Jarl Giske er begge evolusjonsbiologer. Det betyr at de studerer hvordan dyr, planter og mennesker har forandret seg og utviklet seg gjennom veldig, veldig lang tid.

Og vi må virkelig veldig langt tilbake for å forstå gåsehud.

– Ja, det her stammer fra en tid da vi hadde mye mer pels, sier Lysne Voje.

Når det blir kaldt, reiser pelsen på dyrene seg.

– Det lages et lite luftlag mellom pelsen og huden, sier Giske.

Lufta varmes opp, og lager en god isolasjon rundt dyret.

Det er bare å se for seg en lodden hest ute i vinterkulda.

– Dyrene gjør seg gjerne mer fluffy når det er kaldt, sier Lysne Voje.

Like mange hårrøtter som sjimpanser

Vi mennesker har mistet det meste av kroppshår med tiden. Forskere tror at det skjedde da vi begynte å jakte. Det kan være så lenge som 1,8 millioner år siden.

Dyr med mye pels som jakter, må stoppe og pese for å kjøle seg ned. 

Vi ble hårløse og utviklet svettekjertler for å kjøle oss ned. 

Sånn kunne vi løpe, svette og jakte lenger etter byttet vårt.

Selv om vi virker ganske hårløse, har vi like mange hårrøtter som sjimpansene.

Og med det får vi fortsatt gåsehud.

– Det er en påminnelse på at vi er dyr og at vi levde helt annerledes tilbake i tid, sier Lysne Voje.

Skrekkfilm

Det er andre ting enn kulde som får hårene til å reise seg på kroppen.

– For eksempel når vi blir skremt, sier Giske.

Da skal vi vite det – både med hjernen og kroppen. 

Vi opplever hjertebank, og kroppen gjør seg klar til å sprette vekk på kort varsel.

– Gåsehud er en del av dette systemet, sier Giske.

– Kroppens innebygde alarm aktiveres, sier Lysne Voje.

Det er bare å se på katter: De strekker seg, skyter rygg og fluffer opp pelsen for å se større og farligere ut. 

– Gåsehud hos mennesker er en mini-versjon av det, sier Giske.

Gåsehud av musikk

Mange får gåsehud når de opplever sterke følelser.

– Slik kan kroppene våre reagere på ting som finnes nå, men som ikke fantes før, sier Lysne Voje.

Han tenker på fin musikk eller et heftig fotballmål. 

– Vi blir følelsesmessig trigget. Da setter kroppen i gang disse små muskel-sammentrekningene, sier Lysne Voje.

Vi kunne klart oss uten

Forskerne er enige om at vi kunne klart oss uten gåsehud.

– Gåsehud er nok ikke superviktig i dag, sier Giske. 

– Men det er sånn kroppen vår er skrudd sammen fra gammelt av, sier Lysne Voje.

Men samtidig kan det være et lite signal til oss selv.

Det kan for eksempel være en beskjed om at du bør ta på deg en genser. 

– Eller et tegn på at du opplever noe sterkt og fint, sier Lysne Voje.

Og kanskje er det nettopp det som gjør gåsehud spennende:

– Det er en påminnelse på evolusjonen vår, sier Lysne Voje.

Kroppen bærer med seg spor fra livet for hundretusenvis av år siden.

– Skal vi forstå oss på alle de merkelige tingene kroppene våre gjør, må vi se tilbake til fortiden, sier han.