Hva bruker folk som juletre hvis de ikke har gran eller furu?
Ikke alle vil hugge trær. Ikke alle land har bartrær.
Publisert
I Norge bruker vi gran og furu til juletre. Det har vi ikke gjort så lenge.
Skikken med å ta inn trær fra skogen og pynte dem til jul er bare rundt 175 år gammel, ifølge julehistoriker Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum.
Ikke så bra for miljøet
Tradisjonen med å ta inn et tre og pynte det, startet i Tyskland. Så spredte det seg til andre europeiske land. Fra 1850 blir det gradvis vanlig i Norge.
Siden har juletreet spredd seg over hele verden – selv til land som ikke har gran og furu.
Det vanligste og billigste alternativet blir da trær av plast.
Men plast er ikke særlig miljøvennlig.
Og mange tenker at det heller ikke er særlig bærekraftig å hugge et tre, sette det i stua noen dager og så kaste det på søppeldynga.
Derfor har forskere og andre kommet med forslag til andre typer juletrær.
Juletrær fra nærmiljøet
En professor i hagebruk fra USA foreslår å bruke trær i potte som vokser lokalt. For eksempel en rosmarinbusk eller en palme. De kan pyntes til jul og leve videre etterpå.
I afrikanske land kan det være mangel på bartrær. Mange familier bruker derfor plasttrær, mens andre velger lokale vekster.
For eksempel dekorerer folk i Zimbabwe stua med eføy. Og henger gjerne julepynt i greinene.
I noen, særlig katolske land, er det viktigere å sette opp krybba med Jesus enn å ha juletre. Sånn er det i Mexico. Likevel setter de inn et juletre av lokalt merke.
Juletrær som ikke er trær
På Filippinene er også juletrær av plast det mest vanlige, men mange lager egne juletrær av helt andre materialer.
Protest med juletre
Juletrær blir også brukt som protest. For å vise at ikke alle har nok å spise i jula eller at vi må tenke på miljøet.
Et juletre i Storbritannia ble laget av matvarer. De ble delt ut til fattige familier etterpå.
Gammel tradisjon i Norge
Et alternativ til dagens juletre er å gå 175 år tilbake i tid.
Før juletrærne kom til Norge, var det en eldgammel tradisjon å ta grønne kvister inn i stua.
De klipte kvister av gran eller enebærbusk og satte i en vase, fortalte Gro Røde. Hun er historiker og jobber på Oslo Museum.
Da luktet det godt, og kvistene var et symbol på nytt liv.
