Hvorfor har ikke dyr grønn kamuflasje?
– Det finnes et pattedyr med grønn pels, men det jukser, sier forsker.
Publisert
Å gli inn i naturen kan bety forskjellen på liv og død for dyr.
Så hvorfor er ikke pattedyr grønne, slik at de blir ekstra vanskelige å få øye på i gress og skog?
Svaret handler om hvilke farger kroppen faktisk kan lage – og at verden ikke ser lik ut for alle.
– Først må vi svare på hvor farger hos dyr kommer fra, sier Kjetil L. Voje.
Han er evolusjonsbiolog og forsker på hvordan dyr har blitt som de er.
– De kommer i hovedsak fra tre steder, forklarer Voje.
Mer eller mindre fargestoff
Pattedyr med pels og hår bruker et fargestoff kalt melanin.
Du har kanskje tenkt over at pattedyr har samme farger som ulike menneske-sveiser?
Det er ikke tilfeldig: – Vi mennesker er også pattedyr, sier Voje.
Melaninen beskytter oss mot farlige UV-stråler fra sola. Og den kan bare lage noen få farger: sort, brun, gul og rødlig.
Alle regnbuens farger
Fugler, fisk, insekter og amfibier kan derimot ha alle regnbuens farger – også grønn.
Men ofte kommer ikke fargene av fargestoff.
– Fargene kan komme av bitte små strukturer i overflaten deres, sier Voje.
Strukturene bøyer og splitter sollyset. Bare tenk på gjenskinnet i såpebobler eller CD-plater når sollyset treffer.
– Blåmeisen er et godt eksempel, sier Voje. Fjærene bøyer lyset på en spesiell måte, og det gjør at den ser blå ut.
Har du hørt forskernes teori om at dinosaurene var fargerike? Det er fordi man har funnet fossiler med fjær – og nettopp det gjør farger mulig.
Hår og pels hos pattedyr kan ikke «leke» med lyset på samme måte.
Du blir ikke grønn av spinat
Flamingoen er rosa fordi livretten er rosa: små krepsdyr kalt sjøaper.
Vi mennesker og andre pattedyr kan spise så mye gress og spinat som bare det, uten å bli grønne.
– Det er rett og slett ikke så mange måter for oss pattedyr å lage farger på, sier Voje.
Grønn finnes ikke i fargeskrinet vårt.
Men kamuflasje er jo viktig?
Kamuflasje er viktig for pattedyr for å unngå å bli spist, men også for å kunne snike seg innpå byttedyr uten å bli oppdaget.
– Det har vært så viktig for overlevelse at det forklarer pelsfargen hos mange dyr, sier Voje.
Likevel har pattedyrene klart seg uten grønnfarge. Voje sier at det er få dyr som faktisk henger oppi de grønne tretoppene.
– Bakken er ofte brun og da har det vært like greit å være brun, sier Voje.
Det finnes også et annet viktig poeng:
– Ulike dyr ser farger på ulike måter, sier Voje.
For oss mennesker skiller en brun hare seg ut i en grønn eng.
– Men dyr har sitt eget syn på verden. Om de som jakter på deg ikke er så gode på å se grønn, så hjelper det kanskje ikke å være grønn for å gjemme seg, sier Voje.
Brun kan altså være like kamuflerende. Det finnes likevel er grønt pattedyr der ute.
Jukser med alger
– Det finnes et pattedyr med grønn pels. Men det jukser. Dovendyret har det fordi det bor masse små, grønne alger i pelsen, sier Voje.
Forskeren tror ikke at grønnfargen har gitt dovendyret noen særlige fordeler.
Fiender som jaguarer og pumaer er ikke så gode på å skille farger. De reagerer heller på bevegelse og da er de treige bevegelsene kanskje en fordel.
Et stripete mysterium
Noen pattedyr har stilige mønstre i pelsen. Forskerne vet ikke alltid hvorfor de har blitt sånn, men de tror at det har ført til noen fordeler.
Sebra-striper er et sånt mysterium.
– Det er en teori om at stripene forvirrer fluer som biter, sier Voje. Færre bitt betyr mindre sykdom for sebraene.
Stripene kan også gjøre det vanskelige å se seg ut ett dyr på jakt. Det blir mer truende for dyr på jakt om det kommer en hvit og sort «vegg» imot dem.
En tredje teori er at de hvite stripene holder pelsen kaldere.
– Vi vet faktisk ikke sikkert, sier Voje.
