Dette organet renser blod. Men duer kan også bruke det til å finne veien

Kanskje fuglene virkelig har en magefølelse om hvor de skal?

Due flyr vekk fra hendene til en person.
Her slipper forskeren en brevdue. Den bruker leveren til å finne veien hjem.
Publisert

Mange fugler er forbløffende flinke til å finne fram. Brevduer klarer for eksempel å fly hjem, selv når de slippes ut 1.000 kilometer unna.

Forskning har vist at fuglene bruker forskjellige teknikker for å finne retningen, for eksempel posisjonen til sola på himmelen. Vi vet også at de kan navigere etter jordas magnetfelt.

Men magnetfeltet er usynlig. Så hvordan kan fuglene merke det?

Forskere har spekulert på om dyra kan ha magnetiske gryn i øynene eller i nebbet, som gjør at de kan se eller føle magnetismen fra jorda. Men ingen har funnet klare bevis på at det er slik.

Nå har en gruppe forskere funnet en enda mer fascinerende forklaring.

Lette etter jern

Det hele starter med et enkelt spørsmål som nesten alle kan svare på: Hvilke stoffer er det som blir påvirket av jordas magnetfelt?

Det viktigste svaret er selvsagt jern.

Dette fikk forskerne til å stille det neste spørsmålet: Hvor i fuglekroppen finnes det jern? Et organ med mye jern ville i teorien være godt egnet for å oppfatte magnetfeltet.

Vitenskapsfolkene brukte avansert utstyr til å måle jern flere steder i kroppen til brevduer, som altså er kjent for å finne veien.

Forskerne målte i hjernen, øynene og nebbet. Men også i milten og leveren. Det var ikke tilfeldig.

Immunceller

I milten og leveren finnes immunceller som kalles makrofager. De jobber med å bryte ned røde blodceller som er blitt gamle eller skadde.

Røde blodceller inneholder jern. Det samler seg opp inne i makrofagene mens de jobber.

Ikke overraskende fant forskerne ut at leveren var organet der det fantes mest jern. Og ved nærmere undersøkelser, ble det klart at jernet nettopp fantes i makrofagene.

Dermed var det altså mulig at disse immuncellene kunne brukes til å føle jordas magnetfelt. Men stemte det i virkeligheten?

Slik ser duenes lever ut i et mikroskopet. De blå flekkene er makrofager med jern i. Forskerne oppdaget også at makrofagene ofte lå tett inntil nerver som kan sende signaler til hjernen.

Fant ikke veien

Forskerne fjernet makrofagene fra leveren til duer. Så testet de om fuglene fortsatt klarte å finne veien hjem.

Da oppdaget de noe interessant.

Dersom det var sol, klarte duene å finne veien, selv uten makrofager. Men hvis det var overskyet, gikk det ikke.

Først ser du sporene etter 16 duer som flyr når det er overskyet. De fleste finner fram. Så ser du sporene av 9 duer uten makrofager i leveren. De flyr i solskinn, og finner veien. Men til slutt skal 18 duer uten makrofager fly hjem i overskyet vær. Det går ikke bra! (Video: Max Planck Institute of Animal Behavior)

Forskerne tror dette betyr at duene først og fremst navigerer etter sola, men at de har et indre kompass i leveren som hjelper dem når været er grått.

Dermed har vi fått helt ny kunnskap om duenes evner. Men også en hel masse nye spørsmål:

Hvordan snakker leveren med hjernen, for å fortelle om magnetfeltet? Kan andre dyr, som haier, bruke samme teknikk for å finne fram i dårlig sikt?

Og hva med oss mennesker? Kan til og med vi bruke leveren til å navigere?

Kilder:

Forskningen er gjort av Clivia Lisowski ved Universitetet i Bonn i Tyskland, og hennes samarbeidspartnere.

De publiserte resultatene sine i denne vitenskapelige artikkelen: C. Lisowski, m.fl, Homing pigeon navigation relies on superparamagnetic macrophages under overcast conditions, Science, mai 2026.

Max Planck-instituttet i Tyskland har også lagt ut en pressemelding om saken. 

Store norske leksikon: Brevdue 

 



Powered by Labrador CMS