Unges matvaner gir størst klimautslipp per person
– Jeg synes ikke vi skal gjøre unge mennesker til syndebukker, sier forsker.
Publisert
Det er ikke bare biler og fly som påvirker klimaet vårt. Også maten på tallerkenen vår gir utslipp.
En ny studie fra 149 land viser at det er ungdommer og unge voksne som har kostholdet med størst utslipp per person.
– Men det blir feil å gi unge skylden, sier matforsker Annechen Bahr Bugge.
149 land
Forskerne undersøkte folks matvaner fra 2000 til 2019.
De delte funnene inn i syv ulike aldersgrupper. Den yngste gruppa var barn fra 0 til 10 år, mens den eldste var folk over 60 år.
De sjekket hvilke matvarer de ulike aldersgruppene spiste og klimaavtrykket det førte til.
Og hva fant de? Ungdommer og unge voksne mellom 11 og 29 år hadde de høyeste utslippene per person.
Det gjaldt likevel ikke i alle deler av verden. Unntakene var Afrika sør for Sahara og deler av Oseania utenom Australia.
Studien ble publisert i forskningsmagasinet Nature Food.
Men hvorfor er det slik?
Unge trenger energi
Forskerne bak studien sier at ungdommer og unge voksne gjerne har et større energibehov. De sier også at kostholdet deres inneholder mer mat som gir store utslipp, for eksempel kjøtt, melkeprodukter og produkter tilsatt sukker.
Annechen Bahr Bugge forsker på matvaner.
– De yngre aldersgruppene spiser mer kjøtt enn de eldre. Det gjelder spesielt kylling, kalkun og lignende, sier hun.
Hun jobber ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, som er en el av OsloMet universitet.
40 prosent av unge spiser slikt kjøtt hver uke. Det samme gjelder bare 5 prosent av personer over 60 år.
Unge spiser også mer storfekjøtt, mindre fisk og sjømat og drikker mer brus enn eldre.
Ingen syndebukk
– Kan vi konkludere med at ungdommers matvaner er «verst for klimaet»?
– Jeg synes det blir en veldig forenkling. Og veldig fordømmende. Jeg synes ikke vi skal gjøre unge mennesker til syndebukker, sier hun.
Hun sier at maten vi spiser ikke bare handler om klima. De handler også om pris, smak, tradisjoner og helse.
Ungdommer velger noe av maten selv, men foreldre, skole, butikker, priser og reklame påvirker også hva de spiser.
En tenåring kan for eksempel være avhengig av hva familien kjøper inn, hva som serveres hjemme, og hva som er til salgs i skolekantina.
Bugge mener pris er særlig viktig.
– Unge legger mer vekt på at maten er billig enn voksne, så pris er nok en viktig faktor.
Det betyr at mat som er billig og lett tilgjengelig, ofte blir valgt oftere.
Spørsmålet om kjøtt er vanskelig
Forskningen viste at mer kjøtt, særlig rødt kjøtt fra ku, sau og gris, var en viktig årsak til at utslippene fra mat økte.
Bugge sier at det er vanskelig å gi enkle råd om hva nordmenn bør slutte å spise.
Hun sier at Norge har store områder der det er vanskelig å dyrke korn og grønnsaker, men der sauer og storfe kan beite.
– Personlig synes jeg det blir rart hvis man skal si at nordmenn skal slutte å spise produkter fra utmark, sier hun.
Utmark er steder som skog og fjell der dyr kan beite.
En tredjedel av verdens utslipp
– Matsystemene står allerede for rundt en tredjedel av verdens utslipp av klimagasser, sier en av forskerne bak studien, Prajal Pradhan, i en pressemelding.
De unges matvaner hadde høyest utslipp per person. Likevel sto personer over 60 for størstedelen av økningen av verdens samlede matutslipp.
Det skyldtes først og fremst at det ble mange flere eldre mennesker i perioden forkserne gjorde undersøkelsene sine.
– Ikke kast mat
– Hva bør ungdommer gjøre for å få mindre klimavtrykk?
– Ikke kaste mat, sier Bugge.
Maten vi kaster har ført til utslipp helt fra fra det dyrkes til det blir kjørt ut i butikkene.
Bugge mener vi kan lære av tidligere tiders matvaner. Da brukte folk lokale råvarer, utnyttet ressursene godt og kastet lite mat.
