Visste du at du får i deg mikroplast av tyggis?
Men forskere vet ikke om de bitte små plastbitene ender opp i blodet eller bæsjen din.
Publisert
Vi mennesker har tygget tyggis i tusenvis av år. Barn og voksne tygget tyggis allerede i steinalderen. Da var den laget av klissete kvae – nå er de gjerne laget av plastmateriale.
Vi putter tyggisen i munnen, tygger på den og spytter den ut igjen.
Men i løpet av den tiden kan det skilles ut masse mikroplastbiter i munnen, ifølge forskere ved Universitetet i California i USA.
Har det egentlig noe å si for oss?
Tyggis-testen
Forskerne testet ti ulike typer tyggis.
En testperson tygget hver type tyggis i fire minutter. Før forsøket skylte personen munnen flere ganger med helt rent vann.
Mens personen tygget, samlet forskerne inn spyttprøver hvert 30. sekund. Til slutt skylte personen munnen igjen, slik at alle små plastbiter skulle bli med i prøven.
Hvert tyggis-merke ble testet sju ganger.
Dette fant forskerne ut:
- 94 prosent av mikroplasten kom ut i løpet av de første åtte minuttene med tygging.
- Hvis man tygger 3-4 tyggiser i uka, kan man få i seg 32.000 mikroplastbiter årlig.
- Tyggis laget av planter ga omtrent like mye mikroplast som de av plast.
- Nesten alle plastbitene var mindre enn 50 mikrometer – omtrent halvparten så brede som et menneskehår.
– Det er urovekkende at mikroplast nå er dokumentert i tyggis, sier Kam Sripada. Hun forsker på miljøgifter, altså stoffer som kan være skadelige for kroppen og barns helse ved NTNU i Trondheim.
Hun sier at tyggis ofte reklameres mot barn og unge.
– Disse årene preges av rask utvikling av hjernen og andre kroppssystemer, sier hun.
Forskeren sier at det kan forstyrres når barn og unge møter på miljøgifter fra mikroplast.
En vane
– Det er fint å ha noe å tygge på. Det smaker godt og gir bedre ånde, sier Mohannad Hadi til ung.forskning.no. Han er elev ved Fyrstikkalleen videregående i Oslo.
Ida Larsen jobber på Majorstuen Helsekost.
– Det er flere kunder som spør etter plastfri tyggis, sier hun.
Hun sier at folk har blitt mer opptatt av det i løpet av de tre årene hun har jobbet der.
Men tyggis-undersøkelsen fra USA viste at det kan finnes omtrent like mye mikroplast i plantetyggis som i plasttyggis. Og de vet ikke hvorfor det er sånn.
Forsker Sripada sier at det kan være plast som lurer seg inn når tyggisene lages. Det kan også være at emballasjen skiller ut plast.
Mikroplast i kroppen?
Forskerne bak studien sier at det er påvist mikroplast i menneskekroppen i andre forsøk.
– Men det står ikke noe om størrelsen på den mikroplasten, sier forsker Bjørn Munro Jenssen fra NTNU.
Ut fra teksten vil han tro at plastbitene som går inn i blodet, er mye mindre enn de som kommer fra tyggegummi.
– Kanskje det er derfor de bare skriver at partiklene kan brytes videre ned i magen, sier han.
Ifølge artikkelen fant forskerne ut at flesteparten av plastbitene var mindre enn 50 mikrometer – altså halvparten av et menneskehår.
Men forskerne vet ikke hva som skjer videre med dem.
Elevene ved Fyrstikkalleen stoler på at Norge tenker på folks helse:
– Så lenge tyggis blir solgt i Norge, så tenker jeg at det ikke kan være så farlig, sier Yasir Khader til ung.forskning.no.
Skilles ut når du går på do?
– Kanskje de også burde nevnt at partiklene kan skilles ut igjen gjennom avføring, i alle fall de større – bare for å gi et mer balansert bilde, sier forsker Munro Jenssen.
Han synes at studien er interessant, men at den ikke er så overraskende. Han synes også folk bør få vite hva de får i seg gjennom maten sin.
– Blir du påvirket av disse funnene?
– Jeg kommer nok til å fortsette å tygge tyggegummi etter dette, men jeg tygger ikke så mye tyggegummi, sier han.
Forskerne har regnet ut hvor mye mikroplast vi kan få i oss årlig fra tyggis:
«Hvis man antar at en person tygger 160–180 tyggegummier i året, kan tyggegummi føre til at personen får i seg omtrent 28.500–32.000 mikroplastbiter i løpet av ett år».
Omringet av plast
– Vi er omringet av plast. Det er noe vi bare må innse, sier kjemiker Alexander Sandtorv i en artikkel fra i fjor.
Om vi så drikker te eller pusser tennene (og det må vi jo). Kjemikeren sier at det er de som lager og selger plast som må ta ansvar.
– Vi må få flere plastfrie alternativer i butikken, sa han.
Kjemiker Sandtorv tror at framtiden ser lysere ut.
– Det blir mye strengere regler fremover for plastbruk, sa han i fjor.
