Forskerne liker søte dyr best, viser ny forskning fra Australia.
En ny studie publisert i tidsskriftet Ecology and Evolution viser blant annet at det forskes mindre på virvelløse dyr enn på virveldyr.(Foto: Katerina Maksymenko / Shutterstock / NTB)
Maneter, meitemark, blekksprut og skjell er eksempler på virvelløse dyr. De har ikke ryggrad eller ryggstreng. Fugler, fisk og pattedyr er virveldyr.
– Jeg tror det blant annet har mye å si om et dyr er søtt for at folk skal velge å forske på det, sier Petrine Austvik Gullesen. Hun forsker på hvordan dyr oppfører seg.
– Flere synes det er interessant å lese om dyr de synes er søte eller har et forhold til, sier Petrine Austvik Gullesen.(Foto: Runa Steiro Storheil)
Kan gå glipp av viktig informasjon
Forskerne bak den nye studien skriver at den ujevne fordelingen kan føre til at ekspertene kan mye om noen dyr, men veldig lite eller ingenting om andre.
Forskerne skriver at dette kan gjøre at dyr som det forskes lite på ikke blir kartlagt skikkelig. Da risikerer vi at arter kan bli utryddet uten at vi merker det.
De mener også at vi kan gå glipp av mye kunnskap om biologi.
Søte dyr blir prioritert
I studien nevnes flere årsaker til hvorfor det forskes så mye mer på noen dyr.
En av årsakene er personlige følelser. Dersom forskerne er glad i et dyr eller synes det er søtt, er det mer sannsynlig at de velger å forske på det.
Ifølge Gullesen er dette både viktig for forskerne og for hvor mye oppmerksomhet forskningsartiklene får.
– Flere synes det er interessant å lese om dyr de synes er søte eller har et forhold til, sier hun.
Hun forteller også at virveldyr har flere trekk som kan minne om mennesker. Derfor kan vi kjenne oss mer igjen i dem.
Det er blant annet enklere for oss å forstå hvordan noen virveldyr kommuniserer fordi de bruker lyder og signaler som vi kjenner igjen og forstår.
Ifølge studien er fugler en av artene det blir forsket mest på.(Foto: Nitr / Shutterstock / NTB)
Har drevet med hest og forsket på hest
Å ha en hobby som har noe å gjøre med dyret, for eksempel jakt eller sport, kan også påvirke hva slags dyr forskere velger å forske på.
Dette kan Gullesen bekrefte. Hun har forsket på ridehest og har drevet med hest hele livet.
– Jeg hadde en del forkunnskaper om hest, og et nettverk, så det ble mer lettvint å forske på det, sier hun.
Forsker på det samme som veilederne sine
Om det er lett å få tak i eller finne dyrene er også med på å bestemme om et dyr blir forsket mye på eller ikke.
Laboratorierotta, en type brunrotte, blir det forsket mye på. Den er det enkelt for forskerne å få tak i.
Mange forskere fortsetter også ofte å forske på de samme dyrene som det har blitt forsket mye på før.
– Det er lettest å bruke dyrene man har mye data på fra før av. Da kan man bruke forskningsmetoder som er prøvd ut, og man unngår en del støy og feilinformasjon, forklarer Gullesen.
Labrotta er en type brunrotte.(Foto: SeventyFour / Shutterstock / NTB)
Fugler og pattedyr utgjør lite av mangfoldet på jorda
Dyrene det forskes mest på er blant annet fugler og pattedyr. De utgjør under 1 prosent av alle de forskjellige dyrene på jorda.
Likevel svarte mer enn 42 prosent av forskerne i studien at de hadde forsket på fugler eller pattedyr.
Flått utgjør kun 0,08 prosent av alle edderkopparter på jorda. Likevel nevnes de i over 20 prosent av alle forskningsartikler om edderkopper, skriver forskerne i den nye studien.
Edderkoppen er et virvelløst dyr.(Foto: Chalermphon Srisang, Shutterstock, NTB)
– Det er et paradoks
For å utjevne skjevhetene har Gullesen noen forslag.
– Vi bør bli bedre på å fremme hva slags grunnleggende verdi dyrene har for å skape interesse.
– Selv om dyrenes sanseapparat, atferdsbehov og leveområder er svært ulikt vårt, kan det å vise hvor fantastisk og unike disse forskjellene er, skape mer fascinasjon og interesse for ulike dyr og natur generelt.
Hun sier også at det bør settes av mer tid til naturfag i grunnskolen da dette kan skape tidligere interesse i flere dyr.
– Det er svært få timer til naturfag på grunnskole, ungdomsskole og videregående. Det er jo litt merkelig når vi skal lære om hele verdens natur, klima- og miljøkriser, ulike økosystem, dyrearter, vår egen og andres kropp og helse. Det er et paradoks, sier hun.
Det viktigste synes Gullesen er at vi ser mer dyr, natur og biologisk mangfold i ulike medier og kanaler.
Kilde
Forskningen vi skriver om i denne artikkelen er publisert i tidsskriftet Ecology and Evolution. Du finner studien her.