Hver gang du spiser en softis, spiser du noe fra havet
Iskrem, medisiner, bandasjer, energidrikker og vegetarburgere har et stoff til felles.
Publisert
– Tare i softis? Det hadde jeg aldri trodd, sier Vilde Oveland.
Hun og venninnen Karoline Stien spiser is i sola.
– Er det virkelig sant? spør hun.
Ja, det er sant! Og softisen er ikke alene.
– Tare finnes i rundt 600 produkter, sier tareforsker Katharina Nøkling-Eide.
Energidrikk & burgere
– Hva er så spesielt med tare?
– Den har supre egenskaper som gjør at den kan brukes til veldig mye, sier taresanker Trond Helgerud.
Tare finnes i blant annet iskrem, medisiner, bandasjer, energidrikker og vegetarburgere.
Må være myk og sterk
Før den ender i softisen, klamrer den seg fast til steinene i havet.
– Derfor må taren være både sterk og bøyelig, sier Nøkling-Eide.
Den må kunne danse med bølgene uten å bli revet i filler.
Det myke og sterke materialet i taren kalles alginat.
– Det er det vi mennesker kan bruke i produkter, sier Helgerud.
– Vi vil at softisen skal være myk, med den må også holde formen, sier Nøkling-Eide.
Bra for klimaet
Taren er klimavennlig.
– Den trenger bare sollys, sjøvann og CO2 for å vokse, sier Nøkling-Eide.
Tareskogen fungerer som en regnskog, og suger til seg klimagassen CO2.
– Og det gjør at tareprodukter kan være mer bærekraftige enn vanlige produkter, sier Nøkling-Eide.
Det går til og med an å lage plast av tare.
– Vanlig plast lages av olje og brytes ned til mikroplast, sier Nøkling-Eide.
Plast av tare er naturlig og ufarlig for alt og alle.
Den kan spises og har lavere klimafotavtrykk, skriver SINTEF på sine nettsider.
Trenger mer tare
Med alle produktene som kan lages, er Helgerud klar:
– Verden vil ha mer tare, sier han.
Langs kysten vår finnes det hele 50 millioner tonn, ifølge Fiskeridirektoratet.
Det er som 33 millioner biler.
– Vi henter inn cirka 0,3 prosent av den taren, sier Nøkling-Eide.
– Det høres lite ut? Hvorfor det?
– Tareskogen er hjemmet til andre organismer i havet. For eksempel for hummer og torsk, sier forskeren.
Det er derfor strenge regler for innhøsting.
– Vi kan høste på samme sted etter fem år. Da rekker taren å vokse seg stor igjen, sier Helgerud.
– Plikt til å dyrke mer tare
Nøkling-Eide mener at vi bør dyrke tare i havet.
Da får taren i naturen fortsette som før.
– Vi har verdens nest lengste kyst og gode forhold, sier forskeren.
Hun sier at verden kommer til å trenge mer mat, drivstoff og materialer.
– Derfor mener jeg at vi i Norge nærmest har en plikt til å dyrke mer tare, sier hun.
Norge kan tjene penger
Vi har allerede drevet med tare i over 80 år.
– Og i dag tjener Norge over én milliard kroner på salg av alginat, sier Nøkling-Eide.
Hun tror at Norge kan tjene enda mer hvis vi dyrker mer.
I dag er det Asia som er aller størst på taredyrking.
– Tare er svaret
Politikerne våre diskuterer flere ting:
Hvordan skal Norge tjene penger? Hvordan skal vi lage mer bærekraftig mat?
Flere mener at havet er veien å gå.
Regjeringen vår mener at vi må se på hele næringskjeden i havet – ikke bare de store fiskene.
Alt fra kråkeboller til sjøpunger kan brukes. Du kan lese mer om sjøpungen her:
Sjøpungen skulle bli dyremat, men så luktet den så godt.
– Jeg kan svare ja på om tare er svaret, sier Even T. Sagebakken. Han er statssekretær for fiskeri- og havministeren.
Med flere mennesker på planeten trengs det mer mat.
– Vi er nødt til å åpne øynene og se på hva havet faktisk byr på, sier han.
