Hvorfor husker vi flaue ting så godt?
– Forklaringen er ganske enkel, sier hjerneforsker.
Publisert
Det er 17 år siden, men Paula Nguyen (23) husker det som om det var i går.
– Åh. Jeg ble bare så flau, sier hun til ung.forskning.no.
Nettopp dét kan være grunnen til at minnet sitter klistret til hjernen.
Hvorfor husker vi flaue ting så godt?
Vi øver og øver
– Forklaringen er ganske enkel, sier hjerneforsker Benjamin R. Kanter.
Når noe flaut skjer, blir vi som skuespillere som øver på et manus. Vi tenker på hva vi sa, hva andre gjorde og hva vi kanskje burde gjort annerledes. Og repetisjon er en av tidenes beste husketeknikker:
– Jeg øvde om og om igjen, sa Banan Sultan til ung.forskning.no. Hun tok verdensrekord i hukommelse.
Så hva skjer når vi grubler og repeterer? Minnet fester seg veldig godt. Kanskje for alltid.
– Det er i alle fall tilfelle med meg, sier Nguyen.
Bukseløs
Da Nguyen gikk i førsteklasse dro hun på tur med skolen. Læreren gikk ved siden av henne, og de andre barna foran.
– Jeg skulle bare hoppe ned en liten skrent, og plutselig mistet jeg hele buksa, sier hun.
En gutt i klassen snudde seg og stirret på henne.
– Der sto jeg bukseløs og frøs helt til, sier hun og ler.
Det var en liten og uskyldig hendelse.
– Jeg tror nok ikke de andre husker det i dag, sier Nguyen.
Men det gjør hun.
– Jeg kommer på det av og til, selv om det egentlig ikke betyr noe, sier hun.
Hjernen har sitt eget «lim»
– Vi husker best det som skiller seg ut, enten det er noe bra eller dumt som skjer, sier hjerneforskeren.
Det kan være noe flaut, men også en supermorsom bursdag eller en skummel film. Grunnen er at slike øyeblikk stikker seg ut blant alle de kjedelige tingene vi ikke trenger å huske, sier Kanter.
– Sterke følelser gjør at hjernen slipper ut stoffer som gjør at minner fester seg enda bedre, sier Kanter.
Tenk deg at folk peker og ler. Kinnene blir varme, og du får en klump i magen. Samtidig sørger hjernen for at vi husker det. Det er som om minnet blir limt fast.
– Forhåpentligvis så du unngår samme situasjon senere, sier hjerneforskeren.
Dødsflaut
Hanna Nyborg Støstad er evolusjonsbiolog. Hun har forsket på hvorfor vi har blitt som vi er. Hun sier at følelser som glede, tristhet og flauhet har vært viktige i utviklingen vår.
– Mennesker er flokkdyr, og det betyr at det er kjempeviktig for oss å høre til en gruppe, sier hun.
Vi må skjønne hva som er greit og ikke, og tilpasse oss. Og den læringen går raskt når vi gjør noe flaut. «Nå dummet jeg meg ut. Det skal jeg aldri gjøre igjen», har du sikkert tenkt.
Selv om noe er dødsflaut, er det heldigvis ufarlig.
– Men før i tiden kunne det å falle utenfor, av ulike grunner, være forskjell på liv og død, sier hun.
Hack hukommelsen din
– Kan man «hacke» hukommelsen ved å bruke flaue eksempler?
– Ja! Å ta noe kjedelig og lage en flau historie rundt det er en veldig god måte å styrke et minne på, sier Kanter.
Både Nguyen og venninnen Warda Chakiri (24) kommer på flere flaue ting de selv har gjort.
– Men husker dere noe flaut som andre har gjort?
– Nei, ikke egentlig, sier Chakiri.
– Når en venn gjør noe flaut, kjenner vi det mindre på kroppen, sier Kanter.
Er det noen vi ikke kjenner fester minnet seg desto mindre.
– Vi bruker mye mer tid på å gå tilbake og tenke på øyeblikket i hodet når det gjelder oss selv, sier han.
Det kan være fint å huske på hvis du dummer deg ut. Flauheten skal hjelpe deg til senere, og andre er mest opptatt av å passe på seg selv.
