Banan Sultan tok verdensrekord i hukommelse
– Alle som har et sterkt ønske og et mål kan gjøre det jeg gjorde, sier hun.
Hjernen vår er en supermaskin som kan lære seg de mest fantastiske ting.
Og med øvelse og repetisjon kan du sette verdensrekord.
– Du trenger ikke å være født med superkrefter for å få god hukommelse, sier forskeren Olav Schewe. Han kommer med gode tips.
Men først skal vi snakke med Banan Sultan Nassereddine fra Libanon.
I rekordfart
Nassereddine lærte seg navnene på de 206 knoklene i kroppen. Så sa hun dem i rekordfart foran folk fra Guinness rekordbok.
– Jeg brukte 5 minutter og 37 sekunder, sier hun.
Hun sto foran en skjerm med ulike deler av kroppen.
Så fort knoklene ble pekt ut sa hun navnene.
(Video fra Safir High School)
– Det var to folk som tok tiden, to biologi-eksperter og publikum på stedet.
– Hvordan klarte du å huske alle knoklene?
– Jeg øvde om og om igjen. Først delte jeg kroppen inn i fire og lærte meg en og en gruppe helt utenat, sier hun.
Ikke bare skulle hun huske navnene. Hun måtte også se forskjellen på beina.
Uten superkrefter
Nassereddine sier at hun er en helt vanlig tenåring uten superkrefter.
– Alle som har et sterkt ønske og et mål, kan gjøre det jeg gjorde, sier hun.
Hun gjør fire ting som hjelper hjernen på veien. Hun leser, holder seg i fysisk aktivitet, planlegger og sover godt.
– Hva gjør du hvis noen slår rekorden din?
– Da skal jeg prøve å slå den igjen. Og det kan godt være jeg forsøker å slå min egen rekord før det, sier hun.
Trener opp hjernen
Forsker Olav Schewe er imponert.
– Dette er inspirerende for alle som vil lære seg ting utenat, sier han.
Det finnes et eget verdensmesterskap for å teste hukommelse.
– Der har folk klart å huske rekkefølgen på en hel kortstokk på under 20 sekunder, sier han.
Han er enig med Nassereddine. Øving gjør mester.
– De som konkurrerer, er helt vanlige folk som har begynt å trene opp hjernen sin, sier han.
Hjernen liker bilder
Schewe har forsket mye på hvordan hukommelsen vår kan bli bedre og har flere tips.
– Hjernen vår er veldig glad i bilder. Det kan derfor være lurt å se for seg eller finne bilder av det du skal huske, sier han.
Et annet tips er å teste seg selv.
– Si at du skal lære hovedstedene i Europa. Da er det lurt å gjøre mer enn å se på en liste.
Det er lurt å lage huskekort. Skriv Spania på den ene siden og hovedstaden Madrid på den andre.
– Så kan du gjette for deg selv og snu kortet. Etter hvert fjerner du kortene du kan godt, sier han.
Du må passe på å bytte rekkefølgen på kortene.
Fungerer som hjernens lastebil
Schewe sier at du bør repetere over flere dager. Hovedgrunnen er søvn.
– Vi har to sentre i hjernen som heter hippocampus, sier han.
De fungerer som mellomlagre.
– Når vi leser en bok, legger vi mye inn her, sier han.
Når vi legger oss, fungerer hippocampus som en lastebil.
Så kjører den av gårde til langtidshukommelsen vår.
– Her finnes et helt enormt område hvor lastebilen kan losse av informasjon, sier Schewe.
Når pausen er ferdig, og vi fortsetter å lære igjen, kjører lastebilen tilbake.
– Vi må altså ta pauser for at lastebilen skal rekke å losse av alt, sier han.
Hjernen har plass til alle verdens bøker
– Kan hjernen vår bli full?
– Nei. Det er for god plass i langtidshukommelsen vår, sier han.
Det er ikke nok tid til å fylle det opp i løpet av et liv.
– Hadde du lært deg alle verdens bøker utenat, hadde du bare brukt en liten del av hjernens langtidshukommelse, sier han.
------
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
