Månens største krater ble laget på en annen måte enn forskere trodde
Krateret er bredere enn avstanden fra Oslo til Roma.
Publisert
For rundt 4,3 milliarder år siden, krasjet en diger asteroide inn i månens bakside og skapte et av de største kratrene i solsystemet.
Krateret kalles Sydpol-Aitken-bassenget. Det er fordi det strekker seg fra et lite krater som heter Aitken, helt til månens sydpol. Krateret er 2.500 kilometer bredt på det største. Det er lenger enn avstanden fra Oslo til Roma.
Asteroiden krasjet ikke rett på, men kom inn fra siden.
I en ny studie har forskere sett på hvilken retning asteroiden kom fra. Den kom ikke fra sør, slik man har trodd, men fra nord, mener forskerne.
Skal reise til sørpolen på månen
Dette betyr at mye stein og annet månemateriale ble kastet fremover da asteroiden traff. Dette havnet ved månens sørpol.
NASA planlegger å sende mennesker til månen igjen på det som kalles Artemis-ferdene.
Astronautene skal lande i nærheten av den sørlige enden av krateret, hvor det må ha samlet seg mye materiale som ble kastet frem da asteroiden krasjet, ifølge forskerne.
– Dette vil være det beste stedet for å studere det største og eldste nedslagskrateret på månen, sier planetforsker Jeffrey Andrews-Hanna i en pressemelding.
Han var med på den nye studien.
– Mesteparten av materialet som ble slengt ut, fra dypt inne i månens indre, antas å ha samlet seg der.
Avokado-form
I studien har forskerne sammenlignet det digre krateret med andre store kratre i solsystemet.
Sydpol-Aitkenbassenget blir smalere mot sør-enden og har form som en avokado eller en slags dråpe. Dette tyder på at asteroiden kom fra motsatt ende, mener forskere.
Slik er det nemlig for andre store kratre med lignende form.
Tykkelsen på skorpen og sammensetningen av grunnstoffer i stein rundt krateret tyder også på at asteroiden kom nordfra, ifølge studien.
Kan fortelle om månens utvikling
Da månen ble dannet, tror forskere at det var så varmt at steinen smeltet i et såkalt magmahav.
Etter hvert som magmahavet størknet, sank tunge mineraler ned, og de lette dannet den ytterste skorpen.
Under skorpen var det et lag som størknet sist. Det inneholdt kalium, sjeldne jordartmetaller og fosfor.
Dette materialet og varmeproduserende grunnstoffer samlet seg på månens forside. Forskere vet ikke helt hvorfor. Dette bidro til kraftig vulkansk aktivitet på månens forside.
Sydpol-Aitken-bassenget ble dannet da månen var ung og kan fortelle om hva som skjedde. Forhåpentligvis kan astronauter ta med prøver tilbake til jorden.
– Studien vår viser at disse prøvene kan fortelle enda mer om månens tidlige utvikling enn man tidligere har trodd, sier Andrews-Hanna.
