Dette er et 2.000 år gammel mysterium
Hvorfor er det så vanskelig å kile seg selv?
Tenk på hvordan kroppen reagerer når noen kiler deg. Armer og bein spretter rundt, og latteren kommer boblende.
Men har du prøvd å kile deg selv? Det er nesten umulig å få den samme reaksjonen.
Hvorfor er det sånn?
Seriøs kileforskning
Vi mennesker har landet på månen – og vi vet masse om utdødde dinosaurer.
Men hvorfor er vi kilne? Hvorfor kan bare andre kile oss? Sokrates undret seg over det for 2.000 år siden. Og sannheten er at det fortsatt er et mysterium.
– Vi vet ikke helt, skriver Konstantina Kilteni i en ny forskningsartikkel.
Hun er hjerneforsker og driver sin egen kilelab. Hun synes at vi bør ta kileforskning mer seriøst. For du knytter kanskje kiling til tull og lek, men det handler om mye mer:
– Hvis vi forstår hvordan kiling virker i hjernen, kan det gi oss mye ny kunnskap om andre ting i hjerneforskningen, sier hun i en pressemelding.
Overraskelse!
– Hjernen vår liker overraskelser, sier Koen Vervaeke, hjerneforsker ved Universitetet i Oslo.
Og nettopp det får jo kroppen når noen andre kiler deg. Huden vet ikke hva som kommer, og blir ekstra følsom. Kroppen reagerer med latter og sprell.
– Prøver du å kile deg selv, er det helt annerledes, sier Vervaeke.
Når du beveger deg, måler hjernen samtidig hvordan det kommer til å kjennes. Den skjønner hva som venter, allerede før fingrene treffer huden.
– Da reagerer nok ikke kroppen med å være like kilen, sier han.
Hjerneforsker Kilteni har også noen ideer om hvordan dette henger sammen.
Selvforsvar?
Her er teoriene hennes om hvorfor vi er kilne?
1. Kiling kan kanskje hjelpe barn og unge dyr med å beskytte sårbare steder på kroppen.
Når noen kiler oss på halsen, magen og i armhulene, trener kroppen kanskje på å reagere raskt og forsvare seg.
2. En annen teori er at kiling kan hjelpe mennesker og aper med å knytte sterke bånd.
Kiling skjer ofte mellom venner, søsken, foreldre og barn. Det kan fungere som en lek som bygger nærhet.
3. Kilteni har også samme teori som Vervaeke:
Kiling fra andre er mer overraskende og følsom. Når vi gjør det selv, vet hjernen hva som kommer og demper reaksjonen.
Hjernen har en vakt
– Hva gjør at kroppen vet hvilken bevegelse som kommer når vi kiler oss selv?
– Det er på grunn av lillehjernen, sier Varvaeke.
Den sitter nederst bak på hjernen og har en viktig vaktrolle. Lillehjernen hjelper kroppen vår med å holde balansen, og at vi beveger oss jevnt og presist.
Vi får beskjed om hva øynene ser, hvordan hodet vårt beveger seg og hvor vi har armer og bein.
Prøver du å kile deg selv, har lillehjernen allerede sendt beskjed om hva som skal skje.
– Men hvis lillehjernen blir skadet, så kan den vakten slutte å fungere som den skal, sier Varvaeke.
Da kan også det å kile seg selv føles overraskende.
Vi trenger mer forskning
Kilteni får ulike deltakere til å komme innom kile-laben. Sånn kan vi kanskje få svar på noen av gåtene:
- Hvorfor er noen kroppsdeler mer kilne?
- Hvorfor elsker noen å bli kilt, mens andre hater det?
- Hvorfor ler vi av det?
- Hvorfor er noen veldig kilne, mens andre knapt reagerer?
Kilteni håper å komme nærmere et svar.
– Da kan vi ikke bare forstå kiling bedre, men også hjernen vår, sier hun i en pressemelding.