Når vi er på konsert, får vi kontakt med musikerne. Det gjør at følelsene våre blir sterkere, ifølge en ny studie.

Dette skjer i hjernen når vi hører på musikk

Det aller beste er å oppleve musikken live.

Publisert

Hva skjer inne i hjernen når vi hører på musikk? Det har forskere fra Sveits funnet ut. 

De har målt hva som skjer i hjernen hos 26 personer som lyttet til musikk. De var spesielt interessert i den delen av hjernen hvor følelsene blir til. 

I studien ble også en ekte pianist hyret inn. Pianisten skulle spille mens de som var med på forskningen lå i en MR-maskin. 

Det er kort fortalt en stor maskin med en tunnel. Deltakerne ble lagt inn i tunnelen, og maskinen målte hjernen deres. 

Gjorde følelsene sterkere

Etter den lille konserten forlot pianisten MR-rommet. 

Nå fikk de som lå i maskinen høre lydopptak av den samme musikken fra den samme artisten. Aktiviteten i hjernen deres ble målt en gang til. 

Forskerne kunne tydelig se en forskjell på MR-bildene. 

Både gode og triste følelser ble mye sterkere når pianisten spilte. Livemusikken skapte også mer aktivitet i resten av hjernen. 

Slik ser en MR-maskin ut. Den tar bilder av hjernen din.

Ikke helt som en ekte konsert

En særlig naturlig setting er det riktignok ikke ettersom musikken måtte nytes fra innsiden av en MR-maskin. 

Det blir noe ganske annet enn å stå sammen med mange andre mennesker og se artisten på en scene.

 Likevel er ikke professor Geir Olve Skeie overrasket over funnene.

 – Det er ikke overraskende at livemusikk virker sterkere enn innspilt musikk, selv om man ligger i en MR-maskin, sier han.

 – Spesielt ikke siden pianisten får direkte tilbakemelding fra publikum. Musikk er jo en måte å kommunisere på, sier han.

Skeie er professor ved Griegakademiet i Bergen og ekspert på hvordan hjernen reagerer på musikk.

– På en konsert får du ikke bare lyden, du ser også musikerne og får kommunisere med dem. Mimikk og fakter forsterker nemlig opplevelsen, sier Skeie.

Før sang vi bare med hverandre

Hvorfor skaper egentlig livemusikk mer følelser enn om vi streamer den hjemme eller lytter med hodetelefoner på bussen?

Skeie tror det har med utviklingen vår å gjøre, nemlig evolusjonen.

 – Fram til for rundt 100 år siden var musikk noe vi skapte sammen. Vi sang og danset sammen i alle mulige sammenhenger, når vi var på jobb, i religiøse seremonier og i brylluper og begravelser, forteller Skeie.

Han forteller at konserter der profesjonelle musikere spiller foran et helt stille publikum, er noe relativt nytt. Altså ikke eldre enn hundre år.

På samme måte har innspilt musikk som plater, kassetter, CD-er og streaming bare vært tilgjengelig de siste 100 årene.

 – Det er derfor helt sikkert at livemusikk – der det finnes en slags kommunikasjon mellom musiker og publikum – virker sterkere enn innspilt musikk, sier Skeie. 

Han sier han synes det er gøy at forskerne fra Zürich har forsøkt å vise dette i et laboratorium med MR-maskiner.

Vi bonder på konsert

Skeie tror at de store følelsene som kommer fra livemusikk, også skjer fordi konserter er så sosiale.

Det er han ikke alene om. Forskning fra Universitetet i Oslo i 2023 viste at det sosiale faktisk er en viktig grunn til at folk går på konsert. 

– Forskningen min tyder på at livekonserter faktisk er arenaer for sosial bonding, sa musikkforsker Dana Swarbrick i en artikkel fra universitetet, publisert på forskning.no. 

I denne studien satt 91 deltakere i salen under en konsert. 32 skulle strømme konserten. Etter hvert musikkstykke skulle de svare på spørsmål om opplevelsen sin. 

De svarte på om de ble rørt, fascinert og forundret. De ble også spurt om tilknytning til artistene og resten av publikum. 

Resultatene viste at ja – det å være fysisk til stede var rett og slett det beste for konsertopplevelsen. 

Kilder:

Studien vi skriver om her er gjort av Wiebke Trost og kollegene hennes. Alle jobber på University of Zürich. 

 Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Universitetet har også skrevet om funnene i en pressemelding.

Artikkelen er også skrevet basert på et epost-intervju med professor Geir Olve Skeie.

Powered by Labrador CMS