Se bildene: Gamle våpen og spøkelses­skip er fulle av liv

Etter verdenskrigene ble hauger av vrak og giftig ammunisjon dumpet i vannet. Hvordan ser det ut nå?

Ved en elvebredd ligger tre skip som er helt overgrodd av vegetasjon.
Disse skipene har fått navnet De tre søstre. De ble bygd for over hundre år siden for å brukes i første verdenskrig. Men nå er de blitt til øyer.
Publisert

Før i tida var ikke folk særlig miljøbevisste. Hvis de ville kvitte seg med noe skrot, var det bare å hive det på sjøen eller i elva.

Gamle bomber og krigsskip, for eksempel.

I havet utenfor Tyskland ligger det svimlende 1,6 millioner tonn med bomber og ammunisjon.

Og i en bukt i Potomac-elva i USA finnes en hel spøkelsesflåte. I det grunne vannet ligger 147 skipsvrak fra første verdenskrig.

Slikt skulle man jo tro var skikkelig skadelig for livet i vannet.

Men forskere oppdaget noe ganske annet.

Sort-hvitt-bilde viser soldater som trekker en vogn med en diger bombe som ligner et fly uten cockpit.
Tyske soldater trekker en V1-bombe til mot utskytningsrampen.

Flygende bomber

Nylig undersøkte forskere bunnen av Lübeckbukta i Østersjøen. Der fant de en haug av gamle V1-bomber fra andre verdenskrig.

Dette var den aller første flygende bomben. De lignet små fly, men var stappfulle av sprengstoff.

Men nå ligger de altså og ruster på bunnen av havet. Dette gjør at det giftige sprengstoffet lekker ut i vannet.

Likevel oppdaget forskerne massevis av liv på de gamle bombene. Det var faktisk over fem ganger flere skapninger på våpnene, enn på mudder-bunnen rundt.

Forskerne fant både krabber, sjøstjerner, marker og fisk på de gamle bombene.

Mye mer liv på bombene

Mange skapninger i havet trenger harde overflater å leve på. Og metall-skrotet på bunnen blir nettopp slike overflater.

Dette har gjort at det er masse liv på de gamle V1-bombene, selv om giften fra sprengstoffet ikke er bra for skapningene.

Men forskerne mener det ville være bedre om vi erstatter de gamle bombene med harde levesteder som ikke er giftige.

147 skipsvrak

Bildet viser en vid bukt med mange skipsvrak. De fleste ligger like i vannflata.
Mallows Bay i Potomac-elven i USA er full av gamle skipsvrak.

Spøkelses-flåten i Mallows Bay i USA er enda eldre enn V1-bombene.

Disse skipene ble nemlig lagd mellom 1917 og 1919, for å frakte soldater og utstyr til Europa under første verdenskrig.

Men etter krigen, ble de bare liggende. Til slutt havnet de i Mallows Bay. Der satte folk fyr på dem, for å brenne vekk treverket. Så plukket de av biter av metall som kunne brukes på nytt.

Etter hvert fløt noen av vrakene bort, mens andre forsvant helt i mudderet på bunnen. Men fortsatt ligger 147 spøkelsesskip igjen i Mallows Bay.

Det liker livet i området.

To skipsvrak ligger i med spissen mot hverandre. De stikker bare litt over vannflaten. Det vokser vegetasjon på begge vrakene.
Skipene Alpaco og Buckhorn er blitt voksested for busker og trær.

Øyer og skog

Naturen er i ferd med å ta bukta tilbake og forvandler skipene til våtmarker og skogkledde øyer. Her trives en rekke arter, både over og under vannet, skriver forskeren Elizabeth White og hennes samarbeidspartnere.

De har brukt droner til å dokumentere alle vrakene i bukta.

Fugler, som fiskeørn, bygger reder på skipene og vegetasjonen som vokser der. Og under overflaten gir vrakene fine levesteder for den utrydningstruede fisken atlanterhavstør.

I dag er det selvsagt ikke greit å dumpe skip og sprengstoff i hav og elver. Men det er i det minste godt å vite at livet gjenbruker noe av det gamle krigs-skrotet vårt.

Tre båter er overgrodd med vegetasjon.
Disse skipene er blitt til øyer og våtmarker.

Kilder:

  • Forskeren Andrey Vedenin og samarbeidspartnerne hans har skrevet om livet på bombene i Lübeckbukta i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature. 
  • Elizabeth White og hennes samarbeidspartnere har skrivet om vrakene i Mallows Bay i en annen artikkel i Nature. 
  • Store norske leksikon: V1-bomber 

 

Powered by Labrador CMS