Synes du at samtalen om klima blir mørk og dyster? Det er også mye kult som skjer.

I 2025 har ung.forskning.no sett nærmere på små og store ideer som kan bremse klimaendringene. Vi har skrevet om alt fra svære klima-støvsugere til søppel som kan suge opp klimagasser.

Forskere har undersøkt «geofiksing», og hvordan vi kan kjøle ned jorda ved å stenge noe av sollyset ute.

 – For noen få år siden ville dette blitt regnet som science fiction, sa klimaforsker Bjørn Samset fra Cicero.

Hva mener klimaforskerne og politikere var det beste som skjedde i 2025? Vi spør!

Verdens største forurenser vil snu

– Det beste som skjedde i 2025 var at Kina for første gang satte et mål for å kutte klimagassutslippene sine, sier Bård Lahn fra Universitetet i Oslo.

Kina er landet i verden som slipper ut mest klimagasser.

– Så det betyr mye, sier han. 

Det er flere grunner til at Kina vil bli mer klimavennlig, og det kan du lese mer om her: Kineserne fikk nok. – De ville ha blå himmel tilbake.

– Kina har bygd ut enormt mye sol- og vindkraft de siste årene. Omtrent like mye som hele resten av verden til sammen, sier Lahn.

En energi-revolusjon

– Om jeg skal trekke frem et lite lyspunkt, så er det at veksten i fornybar energi bare fortsetter, sier klimaforsker Bjørn Samset fra Cicero.

Han sier at vi har mye igjen – men at verden bygger sol- og vindkraft som aldri før.

– Vi ser starten på en revolusjon innen energisektoren og hvordan verden lager strøm, sier Samset.

Han sier at Kina og India leder an, men at det skjer mye bra i Europa og USA også. 

Viktig miljø-journalistikk

Anne Sophie Daloz forsker ved Cicero. Hun er glad for at mange har fått øynene opp for hvor viktig det er å ta vare på naturen.

– Og hvor fort den kan bli borte, sier hun.

Satellittbilder er bilder tatt fra verdensrommet. De viser hva som skjer når vi bygger veier og hyttefelt. Da kan vi se at naturen forsvinner.

Slike bilder ble brukt i NRK-saken "Norge i rødt, hvitt og grått". Der ble det tydelig hvor raskt naturen i Norge bygges ned.

Hun sier at saken er til inspirasjon for Norge og resten av Europa.

– Forskere og journalister kan gjøre det samme hos seg, sier hun.

Daloz forsker på hvordan klima og natur henger sammen. Naturen består av økosystemer. Det er områder der planter, dyr og natur jobber sammen – som skog, myr og hav. 

Disse kan beskytte oss mot ekstremvær, som flom og storm. De kan også lagre klimagasser som er med på å varme opp jorda.

– Når god forskning og god journalistikk samarbeider, kan mange flere forstå hvorfor det er så viktig å ta vare på naturen, og hvordan det kan være bra for klimaet og samfunnet, sier hun.

– En historisk nyhet

Kikki Kleiven er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun sier at det kom en historisk nyhet i 2025:

– Fornybar energi, som sol, vann og vind, tok over for kull som verdens ledende strømkilde, sier hun.

Flere folk på kloden betyr mer behov for strøm til oppvarming, aircondition og elbiler.

Verden laget så mye strøm fra sol- og vindkraft til at alt ekstra behov ble dekket.

Andreas Bjelland Eriksen er klima- og miljøminister. Han er fornøyd med jobben her hjemme.

– Det beste som har skjedd klimamessig i 2025 er at vi har klart å kutte klimagassutslippene våre enda mer her hjemme i Norge, sier han.

Han sier at Regjeringens viktigste oppgave i klimapolitikken er å kutte utslipp.

– Da er det fint å se at det vi gjør faktisk funker, sier han.

Ny fart i arbeidet

Klimaministeren sier at det er kjempebra at verdens land klarte å samle seg og bli enige om å fortsette og kutte utslipp globalt under årets klimatoppmøte.

Det er som en slags klimafestival, der verdens mektigste ledere skal diskutere hvordan vi skal bremse klimaendringene.

Klimaforsker Bjørn Samset er uenig i hvor bra årets klimatoppmøte gikk. 

Det er ikke alle land som er like interessert i å gå vekk fra olje og gass – og USA var ikke med på årets klimatoppmøte.

Forskeren så likevel noe positivt:

– Det var en del land som virket lei av å vente på de få landene som fortsatt vil bruke fossile brensler som olje og gass, sier han.

Kanskje vil en stor gruppe land forsøke å avtale klimasamarbeid seg imellom.

– Det ville vært noe nytt. Og kanskje en mulighet til å få ny fart i arbeidet for å få ned utslippene våre, sier han.