– Mange blir overrasket over hvor mye klær vi kaster i Norge

Det er moro å kle seg fint. Klær får oss til å føle oss bra. Gjennom klærne viser vi fram hvem vi ønsker å være. 

Kanskje finner vi venner som liker samme type klær som oss selv. Det har aldri vært enklere å få tak i akkurat de klærne vi ønsker oss. 

De er bare et par tastetrykk unna, og prisen er heller ikke alltid skremmende.

Nesten for godt til å være sant? 

Det finnes en mørk bakside

Ja, for denne medaljen har en mørk bakside. Bare i Norge kaster vi 80.000 tonn tekstiler hvert år. 

Det er like mye i vekt som 16.000 elefanter eller 53.000 biler – eller 14,5 kilo tøy per person i Norge. 

Mange plagg som går i søpla. Mye kunne vært brukt videre.

Forskere har studert søppelet vårt nøye. De har funnet ut at mange plagg til og med kastes med merkelappen på.

Barn og unge blir overrasket

– Mange barn og unge blir overrasket over hvor mye klær vi kaster i Norge. Flere synes det er synd at vi kvitter oss med plagg som fortsatt er i god stand, særlig etter å ha lært om hva som kreves for å lage klær og hva som skjer med plaggene vi ikke vil ha lenger

Det forteller Tuva Neraal Volden. Hun er ansvarlig for den omreisende utstillingen «Hva nå? Endringslaben». 

Utstillingen forklarer mye om hva som skjer med klærne våre. En del av utstillingen handler om undervisning for elever fra 4. trinn og oppover.

Målet er å gjøre barn og unge mer bevisst på problemer med klesindustrien.

Hvor blir det av de brukte klærne?

Vi rekker ikke slite ut alle klærne våre. 

Derfor er det fint at vi med god samvittighet kan levere de brukte klærne våre til gjenbruk, slik at andre kan få glede av dem. 

Eller?

– Problemet er at folk har altfor mye klær de vil kvitte seg med. Mange av de som tar imot klær til bruktbutikker i Norge har rett og slett ikke tid, plass eller nok folk til å sortere alt sammen, sier forsker Kirsi Laitala ved OsloMet.

Derfor blir det aller meste sendt ut av landet. Bare tre prosent selges brukt i Norge.

Tekstilene forurenser i lang tid

Mange plagg legger ut på en reise via land i Øst-Europa, før de ender opp ulike steder i verden. 

En del ender i søppelhauger i land som Chile eller Ghana, som NRK har skrevet om.

To tredjedeler av klærne inneholder plast. De forurenser derfor i lang tid. 

Tekstilene deler seg opp i små mikroplastbiter og slipper ut giftstoffer som forurenser vann og jord, eller de blir brent og slipper ut giftig røyk.

Dette er ganske overveldende å tenke på. 

Mengden klær har eksplodert

Klærne er ikke helt uskyldige før de kommer til Norge heller. For mange år siden fant de store, internasjonale kleskjedene ut at de kunne lage klær av plast, ofte kalt polyester eller nylon på vaskelappen.

Plast er et biprodukt av oljeproduksjon, billig og lett å forme til hva det skal være.

Det førte til at plastklær ble vanlig for rundt 70–80 år siden

– Mengden klær som blir laget har eksplodert siden år 2000, forteller Kirsi Laitala.

Klærne koster nesten det samme nå som for 20 år siden, og butikkene er rå på reklame. Ikke rart vi blir fristet til å kjøpe mye nytt.

Gift slippes rett ut i naturen

Problemene med tekstilproduksjon er mange og kjente. På fabrikken går fibrene gjennom mange kjemiske prosesser før de blir til klær, som farging, bleking og vasking. 

Giftige rester slippes ofte rett ut i naturen rundt fabrikkene. Dette kan ødelegge stort for planter og dyreliv.

Klærne forurenser både før vi kjøper dem og etter at vi har kvittet oss med dem. I tillegg er det avslørt at mange tekstilfabrikker i fattige land har ekstremt dårlige arbeidsvilkår for de som jobber der. 

Lange arbeidsdager, lav lønn og helsefarlige fabrikker skaper dårlige liv for folk som er avhengige av jobbene der.

Politikerne har ansvar for forandring

Alt dette er nok til å gi hvem som helst dårlig samvittighet – eller klesskam. 

Men det er ikke bare du og jeg som bør skamme oss. Klær er storpolitikk. Det er opp til politikerne å finne ut hvordan de skal bremse det enorme tempoet i klesindustrien.

Hvordan kan vi likevel glede oss over å kle oss fint?

– Det er mye hver og én av oss kan gjøre for å bidra, sier Tuva Neraal Volden.

Å arve er lurt

Hun forteller at mange av elevene som besøker utstillingen snakker om at de arver klær av eldre familiemedlemmer.

De arver også bort eller syr om plagg som har blitt for små.

– Jeg pleier å oppfordre elevene til å fortsette med å arve, bytte og kjøpe brukt, også når de blir eldre. Barn og unge kan ha stor påvirkning på de rundt seg, som foreldre og venner. Problemene med klesindustrien er store og krever løsninger fra flere ulike hold, men alle kan bidra med noe, sier hun.

Bruktkjøp er bedre for miljøet

– Det viktigste du og jeg kan gjøre er å kjøpe færre nye plagg, sier forsker Kirsi Laitala.

Forskere har regnet ut at hver av oss ikke bør kjøpe mer enn fem nye plagg i året for å holde oss på klimamålet. Klær du kjøper brukt holder de utenfor dette regnestykket.

Er det sånn at bruktkjøp kan hjelpe oss til bedre samvittighet og renere klode? Gjenbruk øker i Norge, men det gjør også kjøp av nye klær. 

Bruk helst opp klærne her i Norge

Foreløpig er brukte klær så liten del av totalen i Norge at det ikke er noen endringer å spore.

– For den enkelte kan bruktkjøp erstatte kjøp av nye klær. Hver enkelt kan få en mer miljøvennlig garderobe på den måten, sier Laitala. Selv prøver hun å kjøpe nesten alle klærne sine brukt, og kan lete lenge for å finne det hun leter etter.

Trenger du en ny bukse er det derfor bedre for miljøet at du kjøper den brukt enn ny. Det er også bedre om vi bruker opp buksen her i Norge framfor å sende den ut i verden.

Referanser:

Kirsi Laitala: Textile waste as an environmental challenge. A knowledge base for What now? The Change Lab (Hva nå? Endringslaben) (nva.sikt.no). SIFO-rapport 12-2025