Skipet gikk på grunn for 2.200 år siden. Nå har forskere undersøkt hvor det har reist

Ørsmå pollenkorn hjalp forskerne på veien.

Skipsvrak på havbunnen under en båt på overflaten i klart, grunt vann.
Skipsvraket Ilovik-Paržine 1 har utrolig nok rester etter tjære på seg etter 2.200 år.
Publisert

Vann finner veien inn de fleste steder om det ikke er potte tett.

For noen tusen år tilbake var det en utfordring som krevde kloke hoder.

Vikingene her hjemme klarte det åpenbart for rundt 1.000 år siden. De løste det blant annet med planker som lå tett utenpå hverandre og et lag med tjære utenpå skipet.

Tjæra er vannavstøtende. Det betyr at vannet ikke trekker inn i treverket når det har et lag med tjære på seg.

Men folk har vært på havet mye lenger tilbake enn vikingene. 

Viktig detalj

For 2.200 år siden sank et romersk skip utenfor Kroatia. Skipsvraket ble funnet i 2016, og undersøkelsene pågår fortsatt.

Nå har franske og kroatiske forskere tatt en kikk på hva romerne smurte på skipene sine for at det skulle være tett.

Arkeologer er vanligvis ikke så opptatt av disse tingene, mener Armelle Charrié. Hun er en av forskerne som har undersøkt vraket i den nye studien.

– Likevel er de veldig viktige for å seile på havet eller i elver, sier Charrié.

Pollen ble en brikke i puslespillet

På det 2.200 år gamle skipsvraket fant hun og kollegene to slags tetningsmaterialer.

En var laget av tretjære, ikke helt ulik den vikingene brukte 1.000 år senere. Den andre var en miks av tjære fra furu og bivoks. Den sistnevnte skal ha vært lettere å påføre i varmen. 

– Undersøkelser av pollen i blandingen gjorde det mulig å finne ut hva slags planter som fantes der skipet ble bygget og reparert, sier Charrié.

Og akkurat det ga noen interessante opplysninger om skipets veier. Adriaterhavet, området som det trolig seilte mye i, kan du se på kartet under.

Har fått flere strøk

For skipet hadde ikke blitt bygget og tettet på ett og samme sted. Det viste seg at skipet hadde blitt vedlikeholdt både her og der.

Forskerne kunne se at det hadde blitt vedlikeholdt og fått nye lag med tjære mange steder langs Middelhavet og Adriaterhavet. Fra kyststrøk med furu- og eiketrær til bjørke- og granskoger nordøst i Adriaterhavet.

Tidligere forskning tyder på at skipet ble bygget i Brindisi sørøst i Italia. Noen av lagene med tetning skal også ha blitt påført i nærheten.

Undersøkelsene av pollenet tyder på at det har blitt påført flere lag andre steder, som langs kysten nordøst i Adriaterhavet, der skipet også gikk til grunne.

Tjære som ledetråd

Forskere har også undret seg over hvor den 2.400 år gamle Hjortspringbåten kom fra. Den ble funnet på øya Als utenfor Danmark, men ikke bygget der. 

Den var også dekket med tjære. Siden tjæren er laget av furu, tenkte forskerne at den trolig ble bygget på et sted med mye furutrær. 

Dette kan du lese mer om i en annen artikkel på ung.forskning.no.

Kilder

Studien vi skriver om her er gjort av forskeren  Armelle Charrié og kollegene hennes. 

Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Materials

Funnene er også omtalt i en pressemelding.

Powered by Labrador CMS