– Naturens kuleste samarbeid
Ingen av dem klarer seg uten den andre.
Publisert
Alle levende ting har noe til felles: Det gjelder å få unger som kan føre arten videre. Noen ganger samarbeider arter på tvers for å klare det.
– Dette må være naturens kuleste samarbeid, sier insektforsker Frode Ødegaard.
Han snakker om det tette forholdet mellom et insekt og en blomst.
– Ingen av dem klarer seg uten den andre, sier han.
Og reisen er dramatisk.
Rester av en fikenveps
Spiser du en villfiken, kan det være at det ligger rester av en liten, svart fikenveps inni der.
– Den er der fordi blomsten og fikenvepsen er helt avhengige av hverandre, sier forskeren.
Fiken er saftig og nydelig, men det er ingen frukt.
– Det er egentlig en blomst som har vrengt seg innover, forklarer Ødegaard.
Vanlige blomster åpner seg utover slik at pollen strutter fram. Bare tenk på en prestekrage med gul og støvete knopp midt i. Når insekter hopper og suser fra blomst til blomst, tar de med seg gul pollen på beina. Resultatet blir det som kalles pollinering.
– Men med en fiken er ikke pollen så lett tilgjengelig. Der peker alt innover. De små blomstene er gjemt inne i fikenen, sier han.
Skal fikenen klare seg, må blomstene pollineres. Hvordan skal pollen nå fram?
Vinger og antenner rives av
Her kommer den tøffe fikenvepsen inn i bildet.
Med pollen på beina kryper hun mot et nesten usynlig hull ytterst på fikenen. Så starter en farlig ferd.
– Det er så trangt på vei inn i blomsten at vingene og antennene ofte blir revet av, sier Ødegaard.
Det er mulig å komme seg innover, men det er ikke mulig å angre seg. Til slutt havner hun inne i et mørkt rom fullt av små blomster.
Pollenet hun har med seg fra en annen fiken, drysser av og befrukter blomstene.
En siste oppgave gjenstår: Her kan fikenvepsen legge eggene sine. Det krever alt av henne, og hun dør.
90 millioner år
Når de små eggene klekkes, er det hannene som klekker først. De har ikke vinger og lever hele livet inne i fikenen.
Så parer de seg med hunnene.
Hunnvepsene samler pollen og kryper ut gjennom tunnelen. Nå flyr de av gårde for å finne en ny fiken.
Forskerne tror at samarbeidet mellom fiken og fikenveps er opptil 90 millioner år gammelt. Det betyr at de jobbet sammen allerede mens dinosaurene levde på jorda.
– Det er et av de mest spesielle samarbeidene vi kjenner i naturen, sier Ødegaard.
Spiser vi insektet?
– Er det sånn at vi spiser en fikenveps når vi spiser en fiken?
– Nei, ikke egentlig. Fikenen bryter ned kroppen til vepsen helt av seg selv, sier Ødegaard.
Norske fiken har ikke engang spor av fikenveps i seg. Her dyrker vi nemlig fiken som pollineres av seg selv, helt uten hjelp fra den tøffe fikenvepsen.
Ødegaard forklarer at det finnes 850 ulike fiken og hele 1.000 ulike fikenveps.
– De er alle ulike og har tilpasset seg, sier han.
