Han trener hver dag og blir ofte støl i musklene. Men kan du bli støl i hjertet?
Hjertemuskelen jobber hele tiden – dag ut og dag inn.
Publisert
Har du noen gang vært så støl at det gjør vondt å gå?
– Jeg er støl akkurat nå, sier Shaker Al-Wattar.
Når du trener hardt eller gjør nye øvelser, kan musklene bli stive og ømme.
Hvorfor skjer det egentlig? Og hva med hjertet vårt? Det er også en muskel som jobber hele tiden. Kan det også bli stølt?
Ung.forskning.no hører med tre forskere.
Ørsmå skader?
– Stølhet kommer når du trener hardt eller bruker kroppen på uvante måter, sier Jan Helgerud. Han er professor i medisin fra NTNU.
For eksempel hvis du løper og bremser ned en bratt bakke eller gjør nye øvelser på trening. Al-Wattar trener hver dag og kjenner det på kroppen.
– Da blir jeg støl etterpå, sier han.
Forskerne vet faktisk ikke helt sikkert hvorfor vi blir støle.
– Det kan skyldes små ødeleggelser i musklene som gir en betennelsesreaksjon, men vi vet ikke sikkert, sier Mathis Korseberg Stokke. Han forsker på hjertet ved Oslo universitetssykehus.
Gøran Paulsen er postdoktor ved Norges idrettshøgskole. Han kommer med en annen teori:
– Vi tror at små stoffer i musklene gjør nervene ekstra følsomme. Da sender nervene signaler til hjernen, som oppfatter det som ømhet eller smerte.
– Det betyr ikke nødvendigvis at musklene er skadet, sier han.
Stølhet er kanskje et varselsignal til kroppen om å ta det med ro – ikke en skade.
Etterpå begynner kroppen å hente seg inn igjen. Samtidig blir kroppen litt sterkere enn før.
– Da synes jeg at det er verdt det, sier Al-Wattar.
Slipper hjertet unna?
– Hjertet vårt pumper hele tiden og slipper sånne bremsebevegelser, sier Helgerud.
Det har også helt spesielle muskler.
– De finnes bare i hjertet, sier han.
– Det får masse energirikt blod, er veldig bra på å bruke det og har flere muskelceller enn det trenger å bruke når vi ikke trener maks, sier Mathis.
Om hjertet faktisk blir stølt, kan det være at vi kjenner det et annet sted i kroppen.
– Vi har heldigvis ikke så ofte vondt i hjertet at vi får noen øvelse i å gjenkjenne smerte derfra.
– Så hvis vi ble støle i hjertet, ville vi nok kjent det som stølhet et annet sted, forklarer Mathis.
Det gjelder pasienter som får hjerteinfarkt også. Plutselig har de vondt i armen, ryggen, magen eller kjeven.
Men forskerne er ikke helt sikre på om hjertet vårt slipper unna.
– Vi vet ikke helt sikkert, sier Gøran Paulsen.
Grunnen er at det ikke er så lett å måle.
Slipper mest sannsynlig unna
– Men det er sannsynlig at hjertet ikke blir stølt på samme måte som i armer og bein, sier han.
Armene og beina våre kan ta pauser, mens hjertet må jobbe hele tiden.
– Hjertet vårt er ganske utrolig. Jeg kan ligge på sofaen og hvile beina, mens hjertet pumper videre, sier Al-Watter.
Når du løfter armen, sender hjernen vår et signal til muskelen. Hjertet vårt jobber på egen hånd og slår omtrent 2,5 milliarder slag i løpet av livet, ifølge Store Norske Leksikon.
– Slik er det også for en del andre muskler, som blæra og tarmen, sier Mathis.
– Det er en normal del av hjertets pumpearbeid, sier Paulsen.
Hjertet vårt slipper mest sannsynlig unna, men det er verre med andre muskler. Kommer stølheten snikende, går det helt fint:
– Stølhet er ikke farlig, sier Helgerud.
Det er bare et tegn på at kroppen tilpasser seg. Det går også an å gjøre noen knep for å unngå:
– Varm skikkelig opp og ikke gå all-in etter lange pauser, sier han.
Hjertet slipper unna. Eller?
Hjertet ditt begynte faktisk å slå da du var bare to millimeter lang – altså lenge før du ble født, ifølge Store Norske Leksikon.
– Det jobber jevnt og trutt gjennom hele livet og skal kunne klare store påkjenninger, sier Helgerud.
– Trening er én ting, men hva med redsel eller hjertesorg, da?
– Ja, noen ganger kan man faktisk få ordentlig skade av «hjertesorg», for eksempel hvis man mister noen man er veldig glad i.
Da kan man få en tilstand som heter «knust hjerte-syndrom».
– Det er heldigvis sjelden og skjer ikke hos barn og unge. Det er også sjelden varig eller veldig farlig.
Forskeren synes at det er et spennende eksempel på at hjertet og hjernen hører sammen.
– Dette må vi forske mer på for å forstå helt, sier han.
