Lasermerking av frukt og grønnsaker sparer svenskene for plast. Kan vi gjøre det samme i Norge?
– Vet ikke om det er noe vi vil begynne med, sier direktør i BAMA.
Publisert
Verden er i full gang med å finne alternativer til all plasten vi bruker.
Sugerør av papir. Skjeer av tre.
Men har du tenkt på alle klistremerkene på frukt og grønnsaker?
De festes på skallet og ender ofte opp i matsøpla.
Kan vi få en slutt på det?
Laser?
Matbutikken ICA i Sverige hadde en idé.
Epler, bananer, kiwi, agurker og ingefær får seg en liten lasertatovering.
Merket i skallet kan kastes – eller rett og slett spises. Det skriver ECOMARK som lager lasermaskiner.
Merket er så tynt at det ikke skader frukten eller grønnsaken. Det smaker heller ingenting.
Sverige, Danmark, Spania og Belgia har tatt laseren fatt.
Men hva med her i Norge?
Ikke vurdert det
Vi hører med BAMA. Det er Norges største selskap på frukt og grønt.
«BAMA ønsker å ha de mest miljøriktige løsningene til en hver tid», skriver de på sin hjemmeside.
Da har de kanskje vurdert laser?
– Vi har ikke aktivt vurdert overgang til lasermerking, sier Erik Hanseid. Han er direktør for Bama Packaging.
De vet heller ikke om de vil begynne med det i fremtiden.
Svenskene er fornøyde
Hanseid sier at lasermerking må undersøkes nøye.
Han er bekymret for at en skade i skallet skal føre til mugg og råte.
ICA i Sverige er fornøyde med lasermerkingen sin.
– Så langt er vi utrolig positive til teknologien, sa Peter Hägg i ICA Sverige til SVT Nyheter.
Hanseid sier at BAMA sparer på plasten.
– Vi bruker så lite som mulig, men så mye som er nødvendig, sier han.
Ender i matsøpla
Kaster du fruktskall i matsøpla, henger det kanskje med et klistremerke i ny og ne.
Det skaper trøbbel for matavfallet.
– Det er et kjent problem, sier Hanseid.
Det har blant annet gjort så EU kommer med nye bestemmelser:
– Det blir et krav i fremtiden om at klistremerkene må være nedbrytbare, sier han.
Forsker er positiv
Men å kompostere eller nedbryte noe er ikke alltid like enkelt.
Det krever passe mengder bakterier, fukt, varme og luft.
Du bør altså ikke slenge en epleskrott med klistremerker i skogen eller i havet – selv om det kan brytes ned.
Marie Hebrok er forsker på OsloMet.
Hun ser nærmere på hvordan vi kan minske bruken av plast i hverdagen vår.
Forskeren er positiv til å bruke laser for å minske bruk av klistremerker.
– Hvis det ikke tilfører produktene noen uønskede stoffer, sier hun.
Her kan du se hvordan lasermerking fungerer.
LES OGSÅ
