Forskere har oppdaget et helt nytt løvebrøl

Afrikanske løver brøler ikke bare ett brøl. Nå har forskere oppdaget et hittil ukjent mellombrøl – takket være kunstig intelligens.

Et løvebrøl er mer avansert enn forskere har trodd.
Publisert

En løve som brøler, er et flott og ganske skremmende syn. 

For ikke å snakke om lyden. 

Nå viser en ny studie at afrikanske løver har to ulike typer brøl: det kjente kraftige brølet og det mer ukjente mellombrølet.

Mellombrølet er et kortere, mindre kraftfullt og mer rytmisk brøl enn det klassiske løvebrølet.

Du kan høre brølet lenger ned i saken.

Et brøl er ikke bare et brøl

Ifølge forskerne er det fire ulike lyder inne i det de kaller en brølesekvens: 

Først et stønn og så det klassiske løvebrølet, deretter mellombrølet og til slutt grynting.

Mellombrølet kommer altså etter hovedbrølet og har en rytme forskere ikke har klart å dokumentere før nå. 

Hør brølet her:

Mikrofoner og sensorer

Grunnen til at forskere har studert brøl fra løvene i Afrika, er for kunne kjenne dem igjen. 

Da kan de overvåke dem, finne ut av hvor mange de er og hvor de bor og jakter.

De plasserte 50 mikrofoner rundt omkring i en nasjonalpark i Tanzania og festet sensorer på fem løver i Zimbabwe.

Et brøl er som en signatur

Så brukte forskerne kunstig intelligens til å analysere de mer enn 3.000 løvelydene som ble tatt opp.

Og KI gjorde en veldig god jobb. Den klarte nesten alltid å avdekke hvilken løve som brølte hvilket brøl. 

Hver enkelt løve har nemlig hvert sitt helt spesielle brøl, nesten som en signatur eller et fingeravtrykk.

Dette løvebrølet er verdenskjent og har vært det i over 100 år. Her kan du se introen til filmstudioet MGM.

Lyd er bedre enn viltkamera

Det å bruke lyd gjør det mye lettere for forskere å finne løver. Det gjør det også lettere for organisasjoner som ønsker å bevare dem.

Det forteller Graeme William Shannon, som er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), til forskning.no.

Han mener det å bruke lyd til å overvåke og studerer dyr, er en kjempegod idé.

Det gjør de faktisk i Norge også.

Lyden av en flaggermus

Forskere ved NINA følger med på dyr vi skulle tro ikke lager så mye lyd, nemlig insekter og fisk.

Og så følger de med på fugler, som jo lager masse lyd. 

Alle lydene forteller forskerne hvor mange dyrene, insektene og fiskene er, hvor de lever og hvordan de overlever.

I fremtiden ønsker de også å overvåke flaggermus og muligens større dyr som elg og hjort.

– Vi ønsker også å ta opp lyden fra oss mennesker for å se hvordan vi påvirker lyder i naturen, sier Shannon.

Ung friluftsmann med caps og solbriller på hodet foran. Han har sekk på ryggen med vannbeholder.
Graeme William Shannon jobber for tiden som forsker ved NINA.

Dramatisk færre løver

Det finnes cirka 20.000 til 25.000 løver i verden i dag. Det høres kanskje mye ut, men det fantes nesten dobbelt så mange for 25 år siden.

Shannon forteller at det har blitt dramatisk færre løver. Derfor er det mange naturvernere, forskere og politikere som er opptatt av å overvåke dem, for å sørge for at de overlever.

– Løver er store rovdyr som bor og jakter på store områder, forteller Shannon.

Derfor kan de være vanskelige å følge med på, spesielt hvis de opplever å bli forfulgt av oss mennesker

– I slike tilfeller blir de faktisk mer sky, sier Shannon.

Kilder:

Pressemelding om studien på EurekAlert (på engelsk).

Studien i det vitenskapelige tidsskriftet  Ecology and Evolution (på engelsk).

Intervju med Graeme William Shannon, forsker ved NINA.

Powered by Labrador CMS