Dette ønsker politikere og forskere seg for klimaet i 2026
– At verden klarer å stå enda tydeligere sammen, sier klimaministeren.
Publisert
2026 er rett rundt hjørnet.
Kanskje har du noen ønsker for hva som skal skje neste år?
Det har politikere og forskere som jobber med klimaet også!
Opp til politikerne
– Jeg håper og kommer til å jobbe for at Norge får en bedre klimapolitikk enn vi har hatt, sier Frøya Skjold Sjursæther til ung.forskning.no.
Hun er politiker for Miljøpartiet De Grønne og den yngste personen som noen gang har sittet på Stortinget.
– Skal vi få til det, må vi slutte å lete etter mer olje, sier hun.
Bård Lahn forsker på olje og klima ved Universitetet i Oslo. Han er enig.
– I 2026 håper jeg landene i verden kommer videre med å legge en plan for å fase ut olje og gass, sier han.
Sjursæther sier at det må bli billigere å enklere å ta tog og buss.
– Og så må det bli billigere og enklere å reparere ting framfor å kjøpe nytt, sier hun.
Det samme ønsker ni av ti nordmenn seg, ifølge en undersøkelse. Om det skjer, er opp til politikerne som styrer landet og de som stemmer på dem.
Et ønske for verden
Ung.forskning.no hører med klimaminister Andreas Bjelland Eriksen.
– Hva håper du vil skje på klimafronten i 2026?
– At vi fortsetter å kutte utslippene våre, sier Bjelland Eriksen.
Han har et ønske for resten av verden også.
– At verden klarer å stå enda tydeligere sammen om å jobbe for et bedre klima og kutte utslipp, slik at vi kommer nærmere å nå målene i Parisavtalen, sier Bjelland Eriksen.
Ifølge Parisavtalen skal klodens temperatur holdes godt under to grader sammenlignet med før vi fikk fabrikker.
Kikki Kleiven er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.
Hun er enig i at vi må følge målene i Parisavtalen.
– Vi forskere vet at jo raskere og dypere utslippskuttene er, desto bedre er sjansen for å holde oss under to grader, sier hun.
Håpefulle historier
Kleiven sier at vi fortsatt har en sjanse til å holde oss under eller nær to grader hvis verden tar grep nå.
– Hvis ikke, så sklir vi over. Men så er det også sånn at vi altfor ofte fokuserer på krisehistorier, sier hun.
Det skaper dystre overskrifter hver dag.
– Men det finnes mange eksempler på håpefulle historier som forsvinner i alt det alvorlige og negative, sier hun.
Kleiven sier at alt fra selskaper og land til personer og organisasjoner tar grep for klimaet.
– Hvis det ikke fantes noe vi kunne gjøre med klimaendringene, ville det gitt mening å gi opp, sier hun.
Den gode nyheten er at vi fortsatt kan gjøre en forskjell.
– Når vi innser at fremtiden er i våre hender, betyr det at vi kan gjøre en forskjell. Det er det håpet vårt er basert på, sier klimaforskeren.
