Hubble-teleskopet kommer snart til å krasje i atmosfæren. Nå vil NASA ha hjelp til å dytte det opp i rommet igjen
Kan noen hjelpe Hubble?
Publisert
Hubble-teleskopet er NASAs hardtarbeidende teleskop i verdensrommet.
Det ble sendt opp i 1990, så nå har det vært i rommet i mer enn 36 år.
Men det må gis en dytt, ifølge NASA. Ellers kommer det til å brenne opp i atmosfæren i løpet av noen år. Atmosfæren er lufta som ligger rundt jorda.
Hubble-teleskopet går i en lav bane rundt jorda. Da bremses det av atmosfæren.
Etter hvert kommer teleskopet til å gå så lavt at det bremses for mye, ifølge Space.com.
Da er det slutt på Hubble. Det kommer etter hvert til å brenne opp i atmosfæren.
Det skjedde nylig med Swift-teleskopet. Romteleskopet brant opp i atmosfæren i begynnelsen av november 2026, ifølge Space.com.
Det skulle reddes i sommer, da en robot ble sendt opp for å dytte Swift-teleskopet høyere opp. Dette mislyktes, ifølge denne artikkelen på The Conversation.
Men Hubble kan fortsatt reddes. NASA har sendt ut en åpen kontrakt der de etterlyser noen som kan sette i gang et oppdrag for å gi Hubble en dytt oppover.
Men hvor mye skal det dyttes?
Det er ikke så god tid
Teleskopet faller rundt jorda i 27.000 kilometer i timen.
Det betyr at teleskopet går helt rundt jorda på litt over 1,5 time. Det går altså omtrent 15 ganger rundt jorda hver eneste dag.
Ifølge NASAs beskrivelse så er det hele 50 prosent sjanse for at teleskopet kommer til å gå for dypt inn i atmosfæren innen desember 2033. Altså om syv år.
Hubble har ikke noen egen rakettmotor som kan løfte den høyere opp. Teleskopet er derfor avhengig av å få en dytt av et romskip.
Nå går det i bane rundt 480 kilometer over jorda, ifølge NASA.
Men NASA etterlyser nå noen som kan fange og løfte Hubble-teleskopet.
Teleskopet skal minimum opp på minst 600 kilometer. Atmosfæren, altså luften og gassen som ligger rund jorda, har ingen klar grense ut i rommet.
Det blir bare mindre og mindre av den etter hvert som man beveger seg ut i rommet. Du kan lese mer om hvor grensen til verdensrommet går på forskning.no.
Den internasjonale romstasjonen (ISS) går i bane rundt 400 kilometer over jorda. Dette er såpass lavt at ISS må få jevnlige dytt av romskip som kommer med folk, mat og utstyr for å ikke bremses for mye ned.
Reparere, dytte og oppgradere
Det kommer fram av kontrakten at NASA også ønsker at oppdraget skal oppgradere og reparerer det aldrende teleskopet.
Oppdraget må skje før 2032.
Til slutt ønsker romfartsorganisasjonen at oppdraget også skal omfatte en styrt avslutning av Hubble-oppdraget, slik at det kan avsluttes på kontrollert vis.
Men det er vanskelig å lage et sånt oppdrag, ifølge romteknologi-forsker Wanjiku Chebet Kanjumba som har skrevet en tekst om Swift-oppdraget på nettstedet The Conversation.
Hun peker på at roboten må ha med seg nok drivstoff til å kunne gjennomføre dytten. Om det skjer noe uventet, som gjør at fartøyet må bruke mer drivstoff enn planlagt, så kan det sette oppdraget i fare.
Så får vi se om noen klarer å lage et oppdrag som kan redde Hubble i noen år til.
NASA mener i alle fall at det ikke er noen klar erstatter for Hubble på trappene før på 2040-tallet.
Det er også grunnen til at de gjerne vil forlenge livet til Hubble-teleskopet. Her kan du se et utvalg av Hubble-bilder.
UV og synlig lys
Hubble er fortsatt svært populært som vitenskapelig instrument. Det er spesialbygget for å se på en viss del av lyset vi kan måle fra verdensrommet. James Webb-teleskopet, som ble skutt opp i 2021, er bygget for å se på en annen type lys, som du kan lese mer om på forskning.no.
Hubble har tatt svært mange kjente bilder. Mange er flotte, og mange er viktige.
Et eksempel er de såkalte Pillars of creation, eller skapelsens pilarer, som du kan se under.
Hubble har også tatt et bilde som omtales som et av de viktigste astronomi-bildene noensinne. Det kalles Hubble Deep Field, og du kan se en variant av bildet under.
Originalen ble tatt i 1995. Det er tatt ved at Hubble ser på en liten del av rommet vi ser fra jorda. Det ser først tomt ut.
Men her åpenbarte det seg tusenvis av galakser i en bitte liten del av himmelen. Hver av disse galaksene kan ha hundrevis av milliarder med stjerner i seg.
Ingenting viser universets skala som dette bildet, skriver nettstedet Universe Today.
