Her kan du se dypt inn i det kosmiske «egget»

Her ser du den såkalte Eggtåken, men du ser også noe tragisk som utfolder seg.

Eggtåken i all sin prakt, sett med Hubble-teleskopet. Det er altså en skjult stjerne mot slutten av sitt liv i midten av bildet - skjult av støv.
Publisert

Når vi i forskning.no skriver om ting i verdensrommet, er det ofte snakk om ting som er ekstremt langt unna. 

Den nærmeste galaksen heter Andromeda, og den er ekstremt langt unna. Rundt 2,5 millioner lysår. 

Altså hadde det tatt 2,5 millioner år for lys å reise fra oss til Andromeda. 

Men det du ser på bildet, eggtåken, er mye nærmere. NASA anslår at den bare er tusen lysår unna – altså i vårt eget nabolag i galaksen. (Melkeveien er rundt 100.000 lysår bred). 

Andromeda-galaksen sett fra jorda. Det er mange hundre milliarder stjerner i denne digre galaksen.

Et døende solsystem

Det er fortsatt helt uvirkelig langt unna. Det raskeste romfartøyet mennesker noen gang har laget heter Helios-2, og den kom opp i over 250.000 kilometer i timen. 

Den hadde brukt over fire millioner år på denne turen. 

Men vi kan late som om den er nærme, siden universet er så ubeskrivelig stort. 

Det du ser på bildet er et døende solsystem. 

En astronom ga den kallenavnet eggtåken – kanskje fordi midten ligner på en eggeplomme i en slags mørk eggehvite, ifølge NASA. 

Et annet Hubble-bilde av eggtåken. Her er det brukt et filter for å undersøke en annen del av lysspekteret.

Noen få tusen år

Det du ser, er støv og gass som har blitt kastet ut fra en stjerne i midten. Astronomer anslår at denne stjernen var omtrent på størrelse med solen, kanskje litt mindre, ifølge stjernekatalogen hos Deep sky survey. 

Inne i stjerner skjer det noe som heter fusjon. Det er når grunnstoffer smelter sammen til nye stoffer. Dette slipper ut ufattelige mengder energi. 

Du merker denne energien hver eneste dag gjennom sollyset som treffer oss. 

Men mot slutten av et stjerneliv endrer dette seg. Den går tom for det vanlige drivstoffet. 

Da klarer ikke lenger stjernen å holde seg sammen, og den begynner å kaste av seg lag på lag. 

Det du ser på bildet er kanskje en kort periode i et stjerneliv. 

Det varer kanskje bare i noen få tusen år. Astronomer har lenge studert eggtåken fordi den er et sjeldent funn – nettopp fordi denne perioden varer så kort. 

Forskere tror at hele gasskyen vil begynne å gløde en gang i fremtiden – slik som du kan se på bildet under. 

Den såkalte helixtåken, som rundt 700 lysår unna oss. Her gløder gasskyene rundt en stjerne mot slutten av sitt liv.

Undersøkt siden 1970-tallet

Men her kan du fortsatt se forskjellige former og mønstre i støvet og gassen, som ligger som lagene i en løk rundt stjernen. Disse mønstrene henger kanskje sammen med stjernens krampetrekninger mot slutten av livet, ifølge NASA. 

Det er også en gassky som blokkerer lyset fra stjernen, bortsett fra kraftige lysstråler som kommer ut fra den skjulte kjernen i midten. 

Astronomer kan undersøke hva som skjer mot slutten av et stjerneliv. Derfor har mange villet undersøke eggtåken siden den ble oppdaget på 1970-tallet. 

Og Hubble har tatt mange bilder Eggtåken opp gjennom årene. Dette er nytt, men du kan se et annet bilde litt opp i saken. 

Powered by Labrador CMS