Derfor har du aldri sett dette med egne øyne
– Ingen mennesker har noen gang landet på eller gått rundt på baksiden av månen, sier planetolog.
Publisert
Selv om månen titter fram hver eneste kveld, har du aldri sett baksiden med dine egne øyne.
– Og ingen mennesker har noen gang landet på eller gått rundt på baksiden, sier Nils Charles Prieur. Han har doktorgrad i planetologi.
Hvorfor er det sånn?
Landet bare på forsiden
Vi mennesker har riktignok landet seks ganger på månen – og tolv astronauter har satt føttene sine der.
Men: – De landet bare på forsiden av månen, sier Prieur.
Turene skjedde mellom 1968 og 1972. Apollo-romfartøyet gikk likevel i bane rundt månen.
– Da kunne astronautene se deler av baksiden med egne øyne gjennom vinduene, sier Prieur. Men de så ikke så mye på turene.
– Store deler av overflaten – spesielt områder på baksiden – var innhyllet i mørke, ifølge nettsiden Gizmodo.
Alltid samme side mot oss
Men hva er grunnen til at vi bare ser månens bakside fra jorden?
Månen har det som kalles bunden rotasjon. Den bruker like lang tid på å gå rundt jorden som på å snurre én gang, ifølge Store norske leksikon.
Månen vender altså samme side mot oss hele tiden.
NASA skal sende opp astronauter som skal gå i bane rundt jorden på ny. Det blir første gang på 55 år.
De har målt at utsikten kommer til å bli mye bedre denne gangen. Fire av astronautene deres kan altså få se baksiden med sine egne øyne.
– Tror du de vil få seg noen overraskelser?
– Vi har dokumentert månen veldig godt med satellitter og roboter, sier Prieur.
Vi har faktisk bilder av 99 prosent av månens overflate.
– Noen av bildene er så detaljerte at vi kan se steiner som er på størrelse med en skolesekk, sier planetologen.
Vet mer om månen
Prieur sier at vi på mange måter vet mer om månen enn om jorda. For her på jorda blir gamle spor ofte borte.
– For jorda har vulkaner, jordskjelv og bevegelser i jordskorpa, sier han.
Mens jorda vår forandrer seg, forblir månen den samme.
– På månen har nesten ingenting forandret seg på fire milliarder år, sier han.
Den fungerer litt som en tidskapsel fra solsystemets barndom.
Roboter har vært på månens bakside. Men det er vanskelig å sende signaler derfra.
– Nettopp fordi baksiden aldri vender mot jorda, sier han.
Roboten må bruke en egen satellitt for å sende signaler. Kina sendte også opp en sonde som hentet ut de første prøvene fra baksiden av månen i 2024.
– Så det er ikke noe problem å lande på baksiden, sier Stephanie Werner. Hun er professor i planetforskning.
Det er mye vanskeligere å sende signaler derfra – og kontakt med jorda kan være veldig viktig på månelandinger.
Store måne-mysterier
Månelandinger, prøver fra månen og måleinstrumenter gjør at forskerne blir enda bedre kjent med planeten.
Men selv om vi vet mye, finnes det fortsatt måne-mysterier som forskerne jobber med. Prieur nevner tre av dem:
1. Hvorfor er for- og baksiden av månen så forskjellige?
– Baksiden har tykkere skorpe og færre «hav». Altså gamle vulkanske områder som er den mørke delen av månen.
Det er fortsatt et mysterium.
2. Akkurat hvordan ble månen dannet?
– Vi tror den ble laget etter en enorm kollisjon mellom jorda og et annet himmellegeme.
Detaljene er fortsatt uklare.
3. Hvor mye vann finnes det på månen – og hvor kommer det fra?
– Det finnes is, særlig i mørke kratre ved polene.
Men vi vet ikke nøyaktig hvor mye det er, eller om det kom fra kometer, asteroider eller fra starten av.
Prieur sier at månen kan hjelpe oss med å forstå hvordan jorda og solsystemet ble til også.
– Det er ikke et spørsmål om å vite mest om den ene eller den andre – men om hvordan månen og jorda sammen kan hjelpe oss å forstå vår egen historie, sier han.
