Kina har laget en klokke for månen

– En liten feil kan gjøre at vi bommer med hundrevis av meter, sier fysiker.

Are Raklev er fysiker.
Publisert

Verdensrommet er enormt, ukjent og fullt av mysterier.

I 1957 sendte vi mennesker den aller første satellitten ut i verdensrommet. 

Siden da har mange land konkurrert om å være først. Sovjetunionen sendte Laika ut i rommet. USA fikk det første mennesket til månen. 

Nå har Kina gjort noe helt nytt: De har laget en egen klokke for månen.

Men hvorfor i all verden trenger månen sin egen klokke?

Månen er lettere enn jorda. Det gjør så tiden går litt fortere der.

– Må vite hvor den er

– Det er lett å tro at dette bare handler om tid, sier fysiker Are Raklev.

– Men egentlig handler det om å finne ut av hvor noe er, sier han.

For astronauter og forskere vil gjerne være mer på månen. Da trenger de oversikt.

Bare tenk deg en robot som kjører rundt på månen for å samle inn informasjon. Kanskje er den på jakt etter utenomjordisk liv. 

– Vi bør vite hvor den er, sier Raklev.

Det er det samme som når du ser deg selv som en blå prikk på Google Maps. Du vet hvor du er til enhver tid.

– Prikken kommer av at mange satellitter måler avstanden fra seg selv til deg. Når mange nok satellitter måler avstanden til deg, klarer de å finne punktet ditt.

Sovjetunionen sendte hunden Laika ut i rommet. Hun ble det første levende vesenet som gikk i bane rundt jorden.

Armer, bein og kaos

For å måle avstand bruker satellittene lysets hastighet – altså hvor fort lyset går. 

– Lyset går nemlig alltid like fort. Det gjør målingene veldig presise. Litt som en supernøyaktig lasermåler, sier Raklev.

Før i tiden målte vi mennesker ting med våre egne armer og bein. Det ble fort kaos, og du kan nok tenke deg hvorfor: Vi har forskjellige lengder på kroppsdelene våre. Vi fant opp stenger på én meter og så fikk vi veldig nøyaktige lasere. Det kan du lese mer om her.

Framtiden? Astronauter og forskere vil gjerne være mer på månen. Da er det kjekt å vite hvor på månen man er.

Det startet med Einstein

– Men hvorfor kan vi ikke bare bruke systemet og laserne vi allerede har? Kan ikke satellittene bare snu seg mot månen i stedet?

– Nei, og her er utfordringen. Tiden går ikke helt likt overalt i universet, sier Raklev.

Det var Albert Einstein som fant ut av det. Han hadde en teori om at tiden påvirkes av tunge ting.

– Slik som for eksempel jorda vår. Jo tyngre noe er, jo saktere går tiden. Jo lettere noe er, jo raskere går tiden.

Og her er saken: Månen er mindre og lettere enn jorda vår, så tida går litt raskere der. Med litt mener forskeren virkelig bitte litt.

– Det er snakk om rundt 50 mikrosekund, hvor et mikrosekund er en milliondel av et sekund, sier Raklev.

Men små forskjeller i tid kan bli store forskjeller i avstand.

– Lyset går ekstremt fort. En liten feil kan gjøre at vi bommer med hundrevis av meter på hvor noe er, sier han.

Med andre ord blir det umulig å måle akkurat hvor roboter, romstasjoner og selvkjørende kjøretøy befinner seg på månen.

Neil Armstrong var det første mennesket på månen. Det var vanskelig å måle nøyaktig i 1957, og romskipet var nære på å lande et farlig og steinete sted.

Måtte klare seg selv i rommet

Terje Wahl har forsket på verdensrommet. Han er ikke så overrasket over nyheten fra Kina.

– Det her er noe alle de store rom-organisasjonene jobber med, sier han til ung.forskning.no.

Han sier at nyheten viser at Kina er langt framme – og at de har planer om å ha folk og roboter på månen.

– Hva gjorde astronauter før klokka var på plass?

– Det var mindre fjernstyring og beskjeder fra jorda. Astronautene ble nødt til å trene masse før avreise, sier Wahl.

De måtte være klare for alle mulige utfordringer – og ta avgjørelser på egen hånd. 

Det måtte Neil Armstrong som var det første mennesket på månen. Da han nærmet seg månen, så han at romskipet styrte mot et farlig og steinete område, ifølge NASAs hjemmesider.

Han tok saken i egne hender, og styrte romskipet vekk fra det farlige området. Nå og i framtiden kan vi lene oss mer på teknologien.

Forskningsartikkel:

Xu Lu (卢旭) med fler. Lunar time ephemeris LTE440: Definitions, algorithm, and performance. Astronomy & Astrophysics. (2025). Celestial mechanics and astrometry. A&A, 704(A76), 9. DOI: https://doi.org/10.1051/0004-6361/202557345

Powered by Labrador CMS