Hvordan kan is tåle så mye vekt?
SPØR EN FORSKER: – I veldig kalde områder kan isen bli så tykk at den kan brukes som vei, sier forskeren.
Publisert
Du kan knuse isbitene i brusen mellom tennene.
Likevel kan is på vannet tåle at mennesker, biler og lastebiler beveger seg oppå den.
– Faren min kjørte rett over isen på vannet for å komme seg raskere til jobb, sier Marianne Konow til ung.forskning.no.
På sommeren kjørte han hele veien rundt.
Hvordan kan is tåle så mye vekt?
Både skjør og stiv
– Is er både sterk og skjør på samme tid, forklarer Einar Ólason.
Han forsker på hvordan is utvikler seg, beveger seg og sprekker opp.
– Is tåler mye, men går den i stykker, så skjer det veldig raskt, sier han.
Kjøring på is har derfor strenge lover og regler.
Det er i utgangspunktet forbudt, med mindre det er nødvendig eller man får en spesiell tillatelse, skriver NRK.
Låser seg fast til hverandre
Når vann fryser, skjer det noe spesielt.
– Vannet blir til små byggesteiner som kalles krystaller, sier han.
Krystallene låser seg fast til hverandre i et fast mønster. Det kalles et krystallgitter.
Når noe presser på isen, holder krystallgitteret sammen. Men blir det for tungt, kan strukturen sprekke.
Bruker is som veier
Is tåler ikke like mye som stål eller betong.
– Blir den tjukk nok, tåler den ganske mye, sier han.
Skal du sjekke om du kan gå eller kjøre på isen, gjelder det altså å måle den.
- Rundt 10 centimeter: Du kan gå på isen.
- Rundt 30 centimeter: Isen kan tåle en vanlig bil.
- 50–70 centimeter: Isen kan tåle en lastebil.
Vannet hjelper til
Is på vann har en stor fordel.
– Den flyter på vannet, sier Ólason.
Bare tenk på hvordan isbitene flyter på toppen i glasset ditt. Det er fordi is er lettere enn vann.
– Isen trenger ikke å bære sin egen vekt. Det må en bro på land gjøre. Isen må bare tåle det som ligger oppå, sier Ólason.
Isveier
– I veldig kalde områder kan isen bli så tykk at den kan brukes som vei, sier forskeren.
Men da må man altså ha tillatelse fra politiet.
Det har blitt gjort i Norge. For eksempel på Mjøsa, Norges største innsjø. I stedet for ta ta bilen hele veien rundt, har man bare kjørt over.
Marianne Konow vokste opp ved Mjøsa. Faren hennes jobbet som prest på andre siden av Mjøsa.
– Vi kjørte bare rett over på isen for å komme oss til kirka, sier hun.
– Også i Sverige, Finland og Canada lager folk egne isveier, sier Ólason.
Kald is er tryggest
Når man lager isveier, fjerner man ofte snøen. Det gjør også isen tryggere, for snøen funker litt som en varm genser.
– Isen blir kaldere og tykkere uten snøen, sier Ólason.
Temperaturen betyr mye. Når det blir varmere, slipper krystallene lettere taket i hverandre.
– Det gjør at isen på våren kan være farligere enn isen på vinteren. Selv om de er like tykke, sier Ólason.
Faresignaler på isen
Vil du sjekke om isen er trygg, gjelder det å måle tykkelsen. Man må også følge med på sprekker.
– Mange sprekker tyder på at den kan ramle. Det er et klart faresignal, sier Ólason.
Et annet faresignal er vann som presses opp gjennom isen.
– Da er det for mye vekt, for eksempel fra biler eller folk på den, sier han.
Hvis du er ute på usikker is, er rådet å legge seg flat.
– Når du står, presser hele kroppsvekten ned på et lite område. Legger du deg ned, sprer du vekten utover.
Da blir det lettere for krystall-gitteret å holde.
Viktig å forske på is
Ólason sier at vi vet mye om hvordan is vokser, smelter og sprekker.
– Men vi vet ikke så godt hva disse små endringene har å si for store isområder som fjorder og bukter, eller hele Polhavet, sier han.
Klimaet blir varmere og isen tynnere.
– Da blir det enda viktigere å forstå hvordan isen oppfører seg, sier han.
Forsker Thomas Correll Jensen er enig. Han forsker på hvordan klimaendringene gjør at is smelter raskere. Han har undersjøkt Atnsjøen ved Rondane.
– Den er isfri omtrent tre uker lengre enn siden starten av 1950-årene.
Klimaendringer og varmere luft er de viktigste grunnene.
– Isen legger seg senere og smelter tidligere, sier han.
Enkelte steder kan isen forsvinne helt. Danmark er mildere enn Norge, og der har de hatt flere vann uten is.
– I Norge vil de fleste innsjøer fortsatt fryse om vinteren, men i kortere perioder, sier han.
Det er ikke bare skøytegåing og kjøring på isen som påvirkes.
– Endringer i når isen smelter kan påvirke fisk, smådyr og planteliv, sier han.
