Hva er det astronautene på romstasjonen ser her? Den strekker seg mange kilometer over skyene
Er det superhelter som sloss eller sinte guder? Neida, det er en lysånd.
Publisert
Du som ser på bildet over, er heldig. Nesten ingen mennesker hadde sett noe sånt før 1989.
Det var første gang noen tok bilde av en lysånd.
Og de kalles lysånder på norsk. På engelsk heter de sprites – som kan oversettes til en fe – et overnaturlig lite vesen som kan fly.
Dette henger nok sammen med hvor ekstremt sjeldne og vanskelige de er å få øye på.
Det du ser, er et elektrisk fenomen som strekker seg langt over skyene - over tordenværet.
Det er ikke det samme som et lyn, men de henger sannsynligvis sammen.
Stråling
Bildet i toppen av artikkelen er tatt fra den internasjonale romstasjonen. På utsiden av romstasjonen er det satt opp et kamera og maskiner som skal fange akkurat sånne fenomener.
Eksperimentet heter Atmosphere-Space Interactions monitor (ASIM), og det overvåker stormer i atmosfæren fra verdensrommet.
Forskere vil undersøke forskjellige typer stråling som skjer i atmosfæren. Den europeiske romorganisasjonen ESA mener også at vi kan lære mer om hvordan vi beskyttes av stråling fra rommet ved å undersøke disse pussige, elektriske hendelsene.
Og rommet har vist seg å være et bra sted å undersøke disse fenomenene, ifølge Earth.com.
Astronauten Andreas Mogensen klarte å ta bilde av fenomenet i 2015, som du kan se på bildet under.
Det er flere slike hendelser, men de røde lysåndene er berømte.
De er ekstremt sjeldne. Ingen vet akkurat hvor sjeldne, men de oppstår når det er kraftig tordenvær.
Gigantiske
De er gigantiske og strekker seg 40 til 90 kilometer opp i lufta over skyene. De skjer kanskje bare en gang for hvert 100-200 lynnedslag, ifølge Store Norske Leksikon.
Lysåndene kan også være uvirkelige store. De kan dekke hele 10.000 kvadratkilometer, ifølge leksikonet.
Det er så stort at det er vanskelig å se for seg. Hele Oslo kommune, byen og marka rundt er rundt 450 kvadratkilometer. Det er altså større enn 22 ganger Oslo – som blafrer i lufta i en bitte liten del av et sekund.
Hvis du blunker på feil tidspunkt, så går du glipp av synet. Kameraene må ta veldig mange bilder for å fange en lysånd.
Kan være flere farger
Ikke at de er vanlige i Norge. forskning.no skrev om lysånder og flere, rare lyn-fenomener for noen år siden.
Vi snakket med fysikkprofessor Martino Marisaldi om fenomenet. Den gangen sa han at han ikke hadde hørt om noen som hadde sett dette i Norge.
Det lyner heller ikke så mye her, sammenlignet med land som har varmere og fuktigere klima.
– De kan komme i forbindelse med kraftige lyn, forteller Martino Marisaldi til forskning.no.
– Men de er ikke lyn.
De er både mindre kraftige og kaldere enn lyn.
De henger sammen med at det dannes kraftige elektriske felt i tordenskyer. Dette elektriske feltet kan også påvirke atmosfæren over skyene.
All denne energien kan tas opp og sendes ut av stoffene i lufta over. Forskjellige stoffer sender ut forskjellige farger, og den røde fargen i lysåndene kommer av at det er nitrogen i lufta.
