Faraoen ble gravlagt i Den svarte pyramide. Nå er knoklene hans undersøkt på nytt
Han er ikke lenger en mumie. Kjøttet er blitt til et rødlig støv.
Publisert
I denne pyramiden, kjent som Den Svarte pyramide, ble farao Hor gravlagt for over 3.700 år siden.
Pyramiden ligger sammen med flere andre pyramider i egyptiske Dahshur – en stor nekropolis.
Ordet nekropolis betyr «de dødes by» og brukes om et sted der det er mange graver. Dahshur er et sånt sted i Egypt.
Her er det mange kjente pyramider. En kalles Den bøyde pyramide, og en kalles Den hvite pyramide, ifølge Store Norske leksikon.
Dette er ikke så langt fra Giza, hvor de aller største egyptiske pyramidene ligger. Der finner du blant annet Keops-pyramiden, som er rundt 4.600 år gammel.
Ved Dahshur finnes også Den svarte pyramide. Som du ser på bildet i toppen av artikkelen, er denne pyramiden veldig slitt.
Den kalles Den svarte pyramide fordi den ser ut som en mørk steinhaug, men for lenge siden ble altså mektige faraoer, dronninger og andre kongelige gravlagt i og rundt denne pyramiden.
En av faraoene som ble gravlagt her, het altså Hor. Det er han du kan se på bildet av statuen under.
Knoklene hans er nå undersøkt på ny. Hva slags historie forteller de gamle farao-knoklene?
Armer på hodet
Det gamle Egypt er spesielt kjent for kompliserte ideer og fortellinger om livet etter døden.
Folk måtte gjennom spesielle ritualer for å få komme til dødsriket. Også de rikeste og mektigste i samfunnet
Armene på hodet til farao Hor henger sammen med ideen om Ka i Egyptisk tro. Det beskrives som en slags sjel som lever videre etter døden. Hieroglyfen, altså det gamle egyptiske skrifttegnet, for Ka er nemlig hevede armer, ifølge oppslagsverket Britannica.
I Egypt var det veldig viktig at de døde ble behandlet på riktig måte så de kunne komme seg til dødsriket. Det kalles Duat, ifølge British Museum.
Mumifisering, metoder for å bevare kroppen etter døden, spilte en viktig i mange tusen år.
I Den svarte pyramide ble altså flere medlemmer av kongefamilien gravlagt. Pyramiden ble bygget av en annen farao, men faraoen Hor ble også gravlagt i en av sjaktene langs bunnen av pyramiden.
Hor er en ganske ukjent farao, og arkeologene vet ikke så mye om han, ifølge Det egyptiske museet i Kairo.
Men statuen med armene er veldig kjent fordi den er laget av tre og er så godt bevart selv om den er mer enn 3.700 år gammel.
Gamle skader og sykdommer
Knoklene til faraoen Hor og flere prinsesser ble gravd ut på slutten av 1800-tallet av en fransk arkeolog. På denne tiden var det mange europeiske arkeologer som dro til Egypt for å undersøke gamle graver.
Denne graven var ikke i god stand. Noen hadde vært der inne, kanskje for å stjele verdifulle ting, for flere tusen år siden.
Det er vanlig at gamle, flotte graver har blitt plyndret. Det skjedde også med de flotteste vikinggravene i Norge, som du kan lese mer om på forskning.no.
Forskerne tror at dette egentlig var mumier, men mumifiseringen har ikke holdt i flere tusen år. De beskriver at kjøttet har blitt til en rødlig masse som ble til støv.
Men liket hadde blant annet en maske som viste at dette var snakk om faraoen Hor.
Undersøkelser av skjelettet hans forteller forskerne flere ting om livet hans.
Ble slått i hodet
Han skal ha levd fram til han var i midten av 40-åra og han fikk flere skader i løpet av livet.
Blant annet har han fått flere slag i hodet. Et av slagene var så kraftig at det dannet seg nytt bein i skallen. Han hadde også brukket en knokkel i hånda på et tidspunkt.
Skjelettet viser også at han hadde forskjellige sykdommer tidlig i livet. Det kan ha vært mangelsykdommer eller betennelser.
Men alle disse skadene skjedde lenge før han døde og de hadde grodd.
Forskerne tror det henger sammen med at han sannsynligvis hadde tilgang til medisiner og de beste legene i byen.
Både farao-skjelettet og prinsesse-knoklene viser tegn på at de har drevet med bueskyting.
Det kan forskerne se fordi de har skjevheter i blant annet skuldre og ryggraden.
Forskerne skriver at det kanskje betyr at både kongelige menn og kvinner ble trent opp til å bruke krigsvåpen som buer.
Våpnene de ble gravlagt med var altså kanskje mer enn bare gravgods – de kunne kanskje bruke dem også.
