Prinsesser i Det gamle Egypt fikk med seg våpen i graven
Våpnene var ikke bare til pynt, ifølge forskere.
Publisert
Gamle egyptiske graver er fulle av skatter som de døde fikk med seg på veien videre. Noen er litt mer mystiske enn andre.
For eksempel er fem prinsesser begravet sammen med våpen. Og det er jo ikke prinsessene som først og fremst forbindes med krig.
Men var de krigere? Eller er det en annen grunn til at de har fått med seg våpen i graven?
Dolk og stridsklubbe
Forskere har undersøkt seks kongelige mumier. De ble først funnet på slutten av 1800-tallet, men det er mye vi ikke vet om dem. Fem av dem kvinner, født for omtrent 4.000 år siden.
Prinsesse Ita var gravlagt ved siden av de tre søstrene sine. Ved siden av lå også en annen kvinne som trolig var i slekt med dem, og faren kong Hor.
Ita hadde fått en spesielt fin dolk med seg i graven.
En dolk er en slags mellomting mellom en kniv og et sverd.
Det ble også funnet buer til bueskyting og piler i gravene.
– Hun var en ung kvinne på mellom 28 og 34 år med sterke muskelfester. Det kan tyde på at hun ofte brukte våpen som stridsklubbe og dolk, sier Zeinab Hashesh – en av forskerne som har undersøkt mumiene.
Må ha fått god legehjelp
Også de andre kvinnene bar preg av å ha vært fysisk aktive. De virket robuste. Itaweret, søsteren til Ita, hadde til og med overlevd ribbeinsbrudd og skader i foten. Bruddene hadde blitt bra igjen.
– Det virker som de hadde tilgang til avansert legehjelp for sin tid, sier Hashesh.
Forskerne tror Itaweret var en dyktig bueskytter. Det samme tror de om den andre kvinnen og kong Hor.
– Dette forklarer hvorfor det var buer, piler og stridsklubber i kvinnenes graver. Disse var ikke bare symbolske gaver, men ble også flittig brukt.
– Vil fortelle hele livshistorien
Det skal sies at ikke alle forskere er enige. Kraftige muskelfester og våpen i graven betyr ikke automatisk at prinsessene har brukt våpnene, sier arkeologen Sonia Zakrzewski til avisa New Scientist.
Kommentaren hennes refereres av Smithsonian Magazine. De henviser til flere som er skeptiske.
Forskeren Sebastién Villotte syns studien hadde vært bedre om forskerne hadde sammenlignet de kongelige med ikke-kongelige.
Da ville det vært lettere å vite om endringene i skjelettet faktisk hadde noe med aktivitetene de kongelige holdt på med eller ikke. Det sier han til Live Science.
Fasitsvaret har vi altså ikke her og nå. Forskere bak studien håper uansett at vi skal få flere svar i fremtiden.
– Vi skal prøve å fortelle hele livshistorien deres. Om familien, helsen, og til og med politiske roller. Vi vil fortelle så mange detaljer som mulig, sier Hashesh.
Men det er altså et stykke igjen dit. Blant annet har mumienes hodeskaller gått tapt, og det gjør jobben vanskeligere.
