Språkforsker: – Kanskje vi kan snakke med hvaler innen 20 år
Forskerne vet at hvalene snakker med hverandre, men de vet ikke hva de sier.
Publisert
For noen år siden var det mye snakk om hvithvalen Hvaldimir som svømte fra Russland til Norge. Han hentet opp mobiler fra havbunnen, surret tau inn i båtmotorer og ble en skikkelig kjendis.
Men det er fortsatt mye vi ikke vet.
Var han en spionhval fra det russiske militæret?
Det er umulig å si – og nå er han dessverre død. Vi har ikke kunnet spørre.
Men skal vi tro ny forskning, kan det bli mulig å snakke med hvaler i framtiden.
Vi kommer snart til å vite mer
– Jeg tror ikke at det er så altfor lenge til, sier Marit Lobben, språk- og hjerneforsker ved Universitetet i Oslo.
– Kanskje kan vi snakke med hvaler innen 20 år, sier hun.
Forskerne vet at hvalene snakker med hverandre, men de vet ikke hva de sier helt enda.
Utfordringen er å forstå et språk som er veldig forskjellig fra vårt eget. Men vi mennesker har funnet ut av ukjente språk før.
Språk fra en stein?
Rosettasteinen hjalp forskere med å forstå egyptiske hieroglyfer. Vikinger på tokt i nye land lærte seg også språket, helt uten ordbøker.
– Vi regner med at de lærte mye ved å bare hoppe uti det og prøve å snakke med folk. De lærte seg kanskje noen få ord og brukte kroppsspråk. Så lærte de litt og litt mer, sa forsker Elise Kleivane i en tidligere artikkel på ung.forskning.no.
– Skal vi forstå hvalspråk, må forskerne gjøre litt som vikingene, sier Lobben.
De må hoppe ut i det, se hva som skjer rundt hvalene og gjette på hva de ulike lydene betyr.
Må finne mønstre i lydene
Forskerne har nå fått et nytt hjelpemiddel i jakten på hvalspråket: kunstig intelligens.
– Det kan hjelpe oss med å sammenlikne hvallydene med våre egne menneskespråk, sier Lobben.
Hadde hvalene klart å skrive, ville de hatt et svært langt alfabet. Forskere fra CETI har funnet hele 156 ulike hvallyder.
For å forstå lydene trenger forskerne mange lydopptak.
– Så kan kunstig intelligens hjelpe oss med å finne igjen mønstre i disse lydene, sier Lobben.
Forskerne kan også spille av hvallydene under vann og se hvordan hvalene reagerer.
Lærte «gummistøvel»
Forskerne har som mål å forstå språket hvalene allerede snakker, men det er mulig at hvalene også kan hjelpe oss på veien.
Ifølge Lobben har japanske forskere bevist at hvaler kan lære seg nye ord.
– Forskerne trente først hvalen i å forbinde fire lyder med fire forskjellige ting, sier Lobben.
En bøtte, en gummistøvel, en svømmefot og en dykkermaske.
– Hva skjedde? Jo, den lærte seg å knytte lydene til tingene, sier Lobben.
Og ble en gummistøvel satt ved siden av en børste, visste den at børsten og den nye lyden skulle danne et nytt ord, uten at den var trent i det på forhånd.
Den klarte altså å lage nye koblinger selv.
Nå gjenstår det å se hvor mange ord hvalene kan lære seg.
Smartere enn mennesker?
Hvis vi ser på hvalhjernen, kan det hende at den er vel så smart som oss mennesker.
– Jo flere folder og riller den har på hjernen, jo smartere er arten, sier Lobben.
Hvalhjernen er som en kjempe-valnøtt. Den har masse kriker og kroker som gir plass til hjerneceller og raske koblinger.
Noen mener at de kan fundere og tenke seg til ting litt som oss, huske tilbake og planlegge framover.
– Vi har også funnet noe som heter spindelceller i hvalhjernen, sier Lobben.
Forskerne kaller dette for nervesystemets «ekspresstog». Cellene sender store mengder informasjon raskt. Disse er det massevis av i hvithvalens hjerne.
– Spindelceller knyttes til smarthet, språk og kjærlighet, sier hun.
Litt komplisert i havet
– Tror du at hvalene kan forstå menneskespråk en dag?
– Et språk må læres, sier Lobben.
Hun sier at det har vært mulig for andre arter. Hunden Chaser lærte seg mer enn tusen ord, ifølge en studie.
– At hvaler bor i havet, gjør det litt mer komplisert. Likevel er hvithvaler og andre delfintyper veldig nysgjerrige og lekne. Det er en god start for å kunne lære.
Støy og plast
– Hva tror du hvaler og mennesker ville snakke om?
– Vi kan håpe at de ville fortelle oss hva de synes om støy fra skip og mengden plast i havet, men vi er langt unna å forstå hva hvaler snakker om.
Hvaldimir døde trolig av at en pinne satt seg fast i halsen og førte til en infeksjon.
– Kunne det gått annerledes hvis vi forsto ham, tror du?
– Han har nok hatt vondt en stund, og han kan ha hatt behov for å fortelle det.
Men hvithvaler lager lyder gjennom pustehullet på toppen av hodet, ikke med stemmebåndet eller svelget.
– Så hvis han ville fortelle oss at noe var i veien, kunne han ha gjort det med nesen, sier Lobben.
