Vikingene hadde verken tysk eller engelsk på skolen eller Google translate.

Likevel seilte de ut i verden, byttet og handlet.

Hvordan snakket de med folk ute på reise?

Fristende med silke og krydder

Vi hører med forskeren Elise Kleivane.

– For vikinger som bare skulle slåss og stjele, var ikke språk så viktig, sier Elise.

Men mange vikinger drev med mye annet. Utlandet hadde fristende saker som smykker, silke og krydder. Det ville vikingene gjerne få kjøpt og byttet til seg.

– Da måtte de jo snakke sammen på en måte, sier Elise.

Pekte og brukte hendene

Vikingene møtte på noen utfordringer. Det fantes ikke skoler her, og det er ikke spor etter ordbøker.

– Vet vi noe om hvordan vikingene lærte seg nye språk?

– Det er vanskelig å vite helt sikkert, så dette forskes på, sier Kleivane.

Arkeologer kan fortelle oss at vikingene har handlet og slåss. De har også bodd, dødd og blitt gravlagt i utlandet. Men det arkeologene finner forteller oss lite om hvordan de snakket med hverandre.

– Vi regner med at de lærte mye ved å bare hoppe uti det og prøve å snakke med folk. De lærte seg kanskje noen få ord og brukte kroppsspråk. Så lærte de litt og litt mer.

De kunne komme langt med å peke og vise fram varer de ville kjøpe, selge eller bytte bort. Så kunne de vise antallet ved å bruke fingrene sine.

Barna kunne oversette

Noen ganger ble vikingene værende i de nye landene.

– Da giftet flere seg med kvinnene på stedet. Barna deres lærte seg ganske sikkert to språk. De kunne hjelpe med å oversette for de andre, sier Elise.

Noen vikinger bosatte seg sammen i utlandet.

– Da har de nok brukt sine egne språk. Men til slutt gikk de over til å bruke språket på stedet, sier Elise.

Det finnes spor etter vikinger flere steder i verden. De seilte vestover til dagens Storbritannia og østover til Estland, Latvia og Litauen. Andre seilte sørover til det som er Frankrike i dag eller enda lenger sør.

Noen språk var likere i vikingtiden

Vikinger som seilte til England, møtte folk som snakket gammel-engelsk.

De forsto hverandre ganske godt.

– Vikingene snakket norrønt. Det er de skandinaviske språkene fra vikingtiden. Og norrønt er i slekt med gammel-engelsk, sier Elise.

Når du hører engelsk i dag, virker det veldig annerledes. Men bare tenk på engelske ord for kroppsdeler. Nose, leg og arm gir mening for oss.

Kanskje var gammel-engelsk og norrønt så likt som norsk og dansk eller norsk og tysk i dag.

– Det forsker vi fortsatt på. Nå har vi for eksempel en student som skal skrive masteroppgave om dette, sier Elise.

– Tok vikingene med seg språk hjem fra turene sine?

– Ja. Ordet kristindómr, altså kristendom, er fra gammel-engelsk. Vikingene tok også med seg ord ut i verden. Ordet bag har moderne norsk lånt fra engelsk. Men det kom inn i engelsk fra det norrøne baggi. Så har vi lånt det tilbake igjen senere, sier Elise.

Vikingtips

– Mange synes det er skummelt å snakke et nytt språk når de er på reise. Hva kan vi lære av vikingene?

– Språkkunnskaper er veldig viktig. Det beste for å lære et nytt språk er å kaste seg ut i det. De vi snakker til må også være med på prøvingen, sier Elise.

Temaet bør være tydelig og enkelt.

– Sånn som da vikingene skulle kjøpe, bytte og selge ting. Det er lettere å snakke om enn for eksempel følelser. Det krever mange ord, sier Elise.

Vikingtipsene er altså at du bør finne noe bestemt å snakke om og ikke være redd for å gjøre feil.

– Det er helt normalt å feile! Du er tøff som prøver, sier Elise.

Blandingsspråket «russenorsk»

Nord i Norge har det lenge vært handel med Russland. Det har ført til språket «russenorsk».

– Halvparten av ordene var fra norsk, og den andre halvparten var fra russisk. Det var også noen ord fra samisk og tysk, sier hun.

Slike blandingsspråk finnes flere steder i verden.

– Det kan være at vikingene skapte blandingsspråk der de slo seg ned. Men i så fall har vi ingen skriftlige spor etter det, sier Elise.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no