Verden har vært full av liv i milliarder av år. Dyr med skjelett har levd og dødd i hundre millioner av år.

Så hvorfor ser vi ikke hauger med bein rundt oss – etter alle fuglene, musene og rådyrene som har levd før oss?

Ung.forskning.no hører med forsker John Linnell, fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).


Tid for fest


– Et dødt dyr er som en fest for annet liv, forklarer Linnell.

De døde dyrekroppene er fulle av næring og energi.


– Det finnes mange skapninger som venter på sjansen til å bruke den, sier han.

Linnell forsker på økologi. Det handler om alt som lever – og om alt som dør. 

Han forteller at naturen fungerer som en gigantisk resirkulerer.

– Alle levende vesener skal dø. Noen trær kan leve i tusenvis av år, og enkelte dyr kan bli over hundre, men til slutt vil de dø. 

 Og når noe dør, vil nytt liv ta plass.

38 billioner bakterier

Se for deg at en fugl trekker sitt siste pust og blir liggende stille på bakken.

– Aller først kommer bakterier og sopp, sier Linnell.

De koser seg ved å spise på fuglen. Men festen deres er også en viktig jobb: De bryter ned dyrekroppen slik at energien kan brukes på nytt.

Mange av bakteriene levde faktisk inni fuglen mens den var i live. Det gjelder hos oss mennesker også. Du har rundt 38 billioner bakterier i kroppen, ifølge Gemini.no.

Trekker ned i bakken

Etter hvert kommer flere mikroorganismer og blir med på festen.

– De formerer seg raskt, sier Linnell.

Når sopp og bakterier spiser på fuglen, dannes varme, væske og gasser. Det bryter ned kroppen. 

– Deler av den trekker ned i bakken og blir til mat for planter og insekter, sier han.

Fluer og biller legger egg i den døde kroppen.

– Og etter noen dager klekkes hundretusener av larver.

Da dannes en liten larvehær som spiser det meste av det myke på kroppen.

Med bein og alt

De største gjestene vil også ha en bit.

– Kråker, ravner, skjærer og ørner følger lukten og rever, grevlinger og andre gjør det samme, sier han.

Kroppene til smådyr som mus og fugler blir som oftest spist helt opp av åtseletere som rev eller ravn.

– Med bein og alt, sier Linnell. 

Men det finnes ikke mange dyr som klarer å jafse i seg de store beina til for eksempel elg eller hjort.

Det tar lengre tid.

Vil gnage i fred

– Større dyr, slik som rev, biter gjerne av og drar med seg større kroppsdeler, som bein eller hode, sier forskeren.

Det gjør de for å gnage på beina i fred eller for å grave det ned og spare det til senere.

– Jerven er spesielt kjent for å gjøre det, sier forskeren. 

Den kan rive løs store kroppsdeler og gjemme dem i myrer, bekker, under bakken eller i snøen for å hente dem fram igjen uker eller måneder senere.

Bein er sunt

Store dyr som rev, grevling, jerv, bjørn og ulv prøver ofte å knekke beina.

– Inni beina ligger det nemlig marg, en feit og energirik masse, sier Linnell.

Men selve beinet er også bra å spise.

– Til og med mus kan av og til gnage på gamle bein for å få i seg viktige mineraler, sier Linnell.

Etter mye gnaging og tygging klarer dyr å bryte opp selv de største beina.

– Og når det først har skjedd, går prosessen raskere.

Vær, vind og andre dyr får lettere tak i dem.

Til slutt vil dyret være som forsvunnet, for naturen lar ikke noe være til overs. 

Det hele er et samarbeid mellom usynlige mikroorganismer, insekter, fugler og andre dyr. Næringen finner en ny plass.

– Døden er rett og slett begynnelsen på nytt liv, sier Linnell.

LES OGSÅ

Sabeltann-kattunge med pels og klør funnet i Russland

Hvor blir det av skjelettet i dyr som slanger spiser?