Møll som kler seg ut som slanger og tåke som blir drikkevann. Se hva forskerne har tatt bilde av

– Hvert øyeblikk teller, sier en av bildetakerne.

Forskere kommer nært på ting mange av oss aldri har sett. Bare se på dette froskeegget.
Publisert

Forskere ser og gjør mye rart. For hvem andre bruker like mye tid med et mikroskop – eller speider etter nye oppdagelser der ute?

Blant funnene finnes møll som kler seg ut som slanger og tåke som kan bli drikkevann. Noen ganger knipser forskerne bilder av det de ser, og det ville The Royal Society samle.

The Royal Society er et britisk vitenskapsakademi som ble grunnlagt i London i 1660.

– I 2025 ba vi forskere fra hele verden om å sende oss bildene sine, skriver de på nettsidene sine.

Det gir oss andre et spennende innblikk i forskerlivet. Bildene ble bedømt av en jury, og her kan du se bildene som fikk høyest score.

Kaster ut nettet sitt

Vinnerbildet har blitt veldig forstørret, for det du ser her er tynnere enn hårstrå. Hva kan det være, tro?

Silketråder fra en australsk edderkopp.

Bildet viser to silketråder fra en spesiell edderkopp i Australia. 

Den kalles nettkaster-edderkopp på grunn av måten den jakter insekter på. Akkurat som vi kaster ut fiskenett, slenger edderkoppen et nett den lager mellom frambeina over byttet sitt. 

Nettkasteren: Her er en australsk edderkopp lik den som laget silketrådene.

Slanger eller møll?

Atlasmøllen er en mester i å lure fiendene sine. Og fiendene er fugler som er på jakt etter mat.

Hvis du ser på tuppen av vingene til møllen på bildet under, kan det se ut som to slangehoder. Det er ofte nok til å holde fuglene unna. 

Voksne atlasmøll spiser ingenting og har lukket munn.

– De overlever bare på energi som ble spart opp som larver, skriver Irina P. Adamatzky som tok bildet i en pressemelding.

Energien brukes opp ganske fort og de lever i bare to uker. På den tiden må de rekke å finne en partner og legge egg. Sånn kan arten fortsette – selv med et liv på bare to uker.

– Hvert øyeblikk teller, sier fotografen.

Ser du de to slangeaktige vingene?

Rumpetroll

Forskeren Filippo Caruguti har jobbet på Madagaskar, en stor øy som ligger øst for Afrika.

Han dro ut i både elver og våtmarker og der så han hvordan ulike frosker la egg.

– Jeg ble fascinert over hvor de ulike formene, fargene og størrelsene blant de mange eggene, sier han til The Royal Society.

På bildet ser du en eggeklase så lang som et A4-ark og inni svømmer det flere rumpetroll rundt.

En gjeng med rumpetroll svømmer rundt i samme egg.

Dama bestemmer – ikke musklene

På bildet under ser du to hannfugler fra arten storpræriejerpe som hopper mot hverandre. Tidligere trodde forskerne at det var en ganske vanlig slåsskamp mellom to hanner – og at den sterkeste vant hunnfuglen. 

Men nei, det holder ikke bare med muskler. Forskning viser nemlig at det er hunnfuglen som bestemmer hvem som vinner. Hun vurderer det ut fra flere ting som hvordan de oppfører seg og hvordan de ser ut.

– Det er også interessant at hvis én hunn velger en hann til paring, så velger ofte de andre hunnene i nærheten den samme hannen, sier forsker Peter Hudson ifølge The Royal Society.

De stoler altså på hverandres valg. Og når hunnene ikke er til stede, slapper hannene av. 

– De starter først å kjempe når en hunnfugl kommer, sier Hudson.

Forskning viser at det er hunnfuglen som bestemmer hvem som vinner.

Kan vi drikke tåke?

Atacama-ørkenen i Chile har under én millimeter regn i året, ifølge forskning. Det regnes som et av verdens tørreste steder, men også her bor det mennesker.

Hvordan kan de få tak i drikkevann? Jo, ved hjelp av tåken.

Atacama-ørkenen i Chile. Her blir tåke til drikkevann.

Tåke er ørsmå vannpartikler og «det samme som en sky omkring oss» ifølge Store Norske Leksikon.

Men skal tåken brukes som drikkevann, må den fanges. Bare tenk på tåke som legger seg på teltduken. Etter hvert renner det ned og samler seg som små dammer.

Forskerne bruker store nett eller tåkefangere, i jakten på drikkevannet.

– Ved å bruke tåkefangere fant de ut at det kunne samles opptil 10 liter vann per kvadratmeter hver dag – nok til å supplere vann til drikke, vanning og jordbruk, står det på nettstedet Frontiers.

Powered by Labrador CMS