Folk trodde Lussi herjet natt til 13. desember – Vi barna var redde
Det fortalte en mann fra Vestlandet om å vokse opp på 1800-tallet.
Publisert
– Vi barna var redde og turte ikke å gå ut på tunet, fortalte Kristofer Haga i 1913.
Kristofer vokste opp på en stor gård på Kvam i Hardanger på 1800-tallet.
Der fikk han høre om Lussinatta. En natt da et vesen kalt Lussi herjet.
Møtte hun folk, ble hun voldelig.
De gamle på gården fortalte barna skumle historier. Som at Lussi hadde kastet folk opp på taket av låven.
Et følge av spøkelser og kriminelle
Dagens Lucia-feiring er egentlig ganske ny.
Men lenge før vi feiret med hvite kjoler, lys og lussekatter, fantes altså en mørkere tradisjon.
Natt til 13. desember ble regnet som en magisk natt, forteller forsker Kyrre Kverndokk ved Universitetet i Bergen.
Da herjet vetten Lussi.
Gjerne med et følge av spøkelser, kriminelle og andre mystiske vesener. De fløy over himmelen og feide gjennom gårdstun.
Møtte de folk på veien, kunne de snappe dem opp og bære dem med seg videre.
Kan ha noe til felles med Lucia og Lucifer
Kristendommen har også trolig påvirket overtroen om Lussi.
Navnet hennes har noe til felles med den italienske Lucia, sier Kverndokk. Begge stammer fra ordet lux, som betyr lys på latin.
Og 13. desember var lenge en katolsk merkedag for helgenen Lucia. Også i Norge.
– Men det hadde ikke noe å gjøre med dagens moderne Luciafeiring i barnehager å gjøre, sier Kverndokk.
Noen forskere mener også at djevelen Lucifer kan ha inspirert vetten Lussi.
Trodde at dyrene kunne snakke
Men som med alle gamle tradisjoner finnes det ikke én enkel fortelling.
Rundt om i landet fantes ulike versjoner.
I Balestrand på Vestlandet sa folk at dyra kunne prate på Lussinatta.
Kyrne skal ha bitt i båndene sine. Og de sukket «lussinatta er lang».
Og væren skal ha svart at den er like lang som to netter.
Hoppet over elleve dager
Datoen er også litt forvirrende.
For hvorfor ble natt til 13. desember regnet som en ekstra lang natt?
I dag vet vi jo at det ikke stemmer. Dagen med færrest timer dagslys er 21. desember i 2025.
Svaret handler om noe som skjedde i år 1700, forklarer Kverndokk.
Da byttet vi til en ny kalender.
Den gamle hadde nemlig kommet i utakt med solåret. Altså hvor lang tid det tar for sola å gå rundt jorda.
For å få den nye kalenderen til å stemme, hoppet man over elleve dager.
Dette betyr at før Norge byttet kalender, var 13. desember faktisk en av de mørkeste dagene i året.
Har samlet gamle minner
Uansett glir flere av de gamle fortellingene om jul over i hverandre, forklarer Kverndokk.
Mye av det vi vet, har blitt samlet inn av folklorister.
De reiste rundt og spurte folk om skikker, eventyr og folketro. Og så skrev de det ned.
Nå har forskere ved blant annet Universitetet i Bergen sørget for at disse minnene også finnes digitalt på samla.no.
– Alt vi vet om eldre juletradisjon finnes der, sier Kverndokk.
Hadde ingen brydd seg om disse fortellingene, ville vi ikke visst noe om hvordan folk feiret jul i gamledager, legger han til.
