Du har nok hørt at nordmenn er «født med ski på beina».

Det er kanskje ikke så rart. Norge har 5,6 millioner mennesker. Likevel har landet flest gullmedaljer i vinter-OL.

Men blir vi gode på ski helt av oss selv?

Nei, bak medaljene ligger det mye trening – og masse forskning. Hva gjør egentlig skiforskerne?

Smør og sild under skiene

Audun Formo Buene er skiforsker. Han og kollegaer ved NTNU har sagt at de skal utvikle verdens raskeste ski.

– Vi har eksperimentert med å gjøre ski raskere så lenge folk har gått på det, sier han.

Og det har vi gjort lenge.

– Det finnes 4000-5000 år gamle helleristninger i Norge som viser skiløpere, sier han.

Forskere tror at folk i samiske områder brukte ski for 6000 til 8000 år siden, ifølge nettsidene til Universitetet i Tromsø.

Og var det dårlig føre? Ja, da testet man å smøre salt, smør eller sild under skiene, ifølge Store Norske Leksikon. I dag bruker vi gjerne skismøring av voks.

Forskning på mikronivå

– Mye av forskningen på ski skjer på mikro- og nanoskala, sier Buene. 

Det betyr at de ser på ørsmå detaljer som bare kan ses i mikroskopet.

Forskerne studerer blant annet mønsteret på undersiden av skiene. De lages med en spesiell slipestein, og gir skiene bedre glid.

– I starten var det nesten bare Norge som brukte det, sier han.

Nå gjør alle det. 

– Det norske landslaget har til og med en egen lastebil med slipemaskiner, så de kan lage helt riktig mønster på skiene før hvert renn, sier han.

– Tror du at dere vil klare å forske fram helt uslåelige ski?

– Hadde bare snøen vi går på ikke endret seg så hadde det vært enkelt å lage optimale ski, sier Buene.

Men snøen er nesten aldri lik fra dag til dag. Det gjelder å finne riktig ski og smøring til snøen akkurat den dagen.

Ski for alle

– Hvis dere klarer å lage verdens raskeste ski... hvem skal få bruke dem?

– Kanskje blir det norske løpere som tester skiene først. Målet er at gode ski etter hvert skal bli tilgjengelige for alle som liker å gå på ski, sier Buene.

Det er nok gode nyheter for den tidligere skistjernen Ola Vigen Hattestad.

Det er flere som mener at penger har mye å si for at Norge gjør det bra i langrenn.

Hattestad sa til VG at han synes det burde være mer likt for alle.

– Drømmen er at alle går på helt like ski. At løperne får utdelt ski på start. Helt tilfeldig, sa han.

Vi går tjue prosent fortere

Forskere studerer også hvordan vi beveger oss på ski.

– Det er noe nordmenn har gjort lenge, sier Thomas Johansen Losnegard. Han er professor ved Norges Idretthøgskole.

Hvordan skal man bruker stavene? Hva funker best når man går opp og ned? Hvordan svinger man raskest?

Forskningen gjør at vi stadig blir bedre. 

– I dag går man cirka tjue prosent fortere enn man gjorde tidlig på 90-tallet, sier han.

En hemmelig ski-oppskrift?

– Finnes det en hemmelig oppskrift blant norske skiløpere for å bli så gode?

– Hemmeligheten ligger nok i kvaliteten på hver enkelt treningsøkt. Det er ofte vanskelig å kopiere, sier Losnegard.

Skiforskning er viktig for Norges resultater, men det er også andre ting som spiller inn.

– Vi har mange barn og unge som går på ski, sier Øyvind Sandbakk. Han forsker på toppidrett ved NTNU i Trondheim.

Det gjør sjansene større for at folk som er gode i sport velger nettopp ski.

I andre land velger de kanskje hockey, fotball eller håndball. 

Idrett skal være gøy

Vi har også mange skiløyper vi kan boltre oss i.

– Det er vel ingen land så har så mange kilometer med lysløyper, sier han.

Han sier at Norge har gode skiklubber som legger til rette for god trening i ung alder. 

– I tillegg er det viktig at idrett skal være gøy når man er barn. Det kan gjøre at flere fortsetter og vil satse, sier han.

Sandbakk sier også at skiforskning er viktig. 

– Norge har mye forskning på ski, og vi deler det vi vet med hverandre. Det sliter resten av verden med å få til, sier han.