Ingen merket at denne stjernen ble til et sort hull
Stjernen var en av de sterkeste i galaksen. Så ble den plutselig borte.
Publisert
Vanlige sorte hull blir lagd av digre stjerner.
Det kan skje når en svær stjerne – med rundt ti ganger solas masse eller mer – holder på å gå tom for brensel.
Plutselig kollapser kjernen – den faller sammen til en ekstremt tettpakket klump. Dette skaper en sjokkbølge av partikler som eksploderer utover og river resten av stjernen i stykker.
Den blåses opp i en ufattelig lyssterk supernova.
I noen uker skinner supernovaen like sterkt som en hel galakse, før den blekner.
Da kan restene av kjernen kollapse til et sort hull.
Sort hull
Et sort hull er et område i universet der så mye stoff er pakket så tett sammen, at tyngdekreftene blir helt enorme. Så store at ingenting kan unnslippe. Selv ikke lys. Det er derfor de kalles sorte hull.
Siden et sort hull ikke slipper fra seg lys, er det ikke mulig å se det direkte. Men det er mulig å se glødende gass rundt hullet. Det går også an å observere hvordan sorte hull påvirker universet rundt seg.
Det finnes to typer sorte hull: Vanlige sorte hull har like mye masse som en stjerne. Supermassive sorte hull har mer masse enn hundre tusen stjerner. De befinner seg i midten av mange galakser.
Kilde: Store norske leksikon: Svarte hull
( Illustrasjon: Vadim Sadovski / Shutterstock / NTB)
På leting etter noe som ikke skjedde
Det fine med supernovaer er at de er temmelig lett å finne. De lyser opp som kosmiske fyrtårn. Derfor vet vi en del om hva som skjer når slike stjerner blir til sorte hull.
Men eksploderer alle store stjerner når de dør? Eller er det også mulig at stjernen bare rolig og beskjedent synker sammen til et sort hull?
Forskerne tror det. Teoriene våre sier nemlig at noen digre stjerner rett og slett ikke lykkes i å gå i fillebiter. Men hvordan skal vi finne ut om det stemmer?
Det er jo ikke så lett å oppdage en eksplosjon som ikke skjer.
Men nå har et team av forskere klart det likevel.
Svak glød
Forsker Kishalay De og samarbeidspartnerne hans har gått igjennom enorme hauger av data. De har undersøkt observasjoner av stjernene i både Melkeveien og de nærmeste nabogalaksene, gjort i årene mellom 2005 og 2023.
Forskerne lette etter noe helt bestemt.
Teoriene sier nemlig dette: En stor stjerne som blir til et sort hull uten å eksplodere, vil gi fra seg en svak glød av infrarødt lys i årene etterpå.
Kunne forskerne finne en stor stjerne som ble borte og etterlot seg en slik glød?
Forsvinningsnummer
Svaret er altså ja.
I vår nabogalakse Andromeda – 2,5 millioner lysår unna jorda – finnes det én slik stjerne.
Den heter M31-2014-DS1, og pleide å være en av de sterkeste stjernene i hele Andromedagalaksen.
En observasjon fra 2014 viste at M31-2014-DS1hadde begynt å skinne enda sterkere. Men så – i 2016 – ble den raskt svakere. Og på bilder fra 2022 og 2023, er den digre stjernen nesten helt borte.
Nå henger bare en svak infrarød glød igjen.
Forskerne mener dermed at de endelig har klart å finne en stjerne som ikke eksploderte i en supernova, men gikk rett over til å bli et sort hull.
Det morsomme er selvsagt at de viktige bildene av M31-2014-DS1har ligget der i arkivene i flere år. Det var bare ingen som la merke til dem før nå.
